Full kræsj mellom Stortinget og Norges Bank under Tangen-høringen

Sentralbanksjef Øystein Olsens sverming etter Nicolai Tangen har gjort at de har tapt sitt skatteetiske gangsyn.

Stortingets finanskomite grillet sentralbanksjef Øystein Olsen om Tangen-ansettelsen i over 1 time den 10. august. Svarene hans viser et Norges Bank som er på kollisjonskurs med de folkevalgtes forventninger om skatteetikk. Dette er katastrofalt, både for tilliten til den nye Oljefondsjefen, og til hvilke langsiktige signaler dette gir om Norges holdninger til skatt og åpenhet.

Lenke til Stortingshøringen

Olsen forsøkte under høringen å betrygge Finanskomiteen om at Tangen ville følge opp Oljefondets skatteetiske arbeid på en god måte, og at Norges Banks hovedstyre ikke hadde gjort funn i hans virksomhet som strider mot prinsippene som Oljefondets forventningsdokument på skatt og åpenhet bygger på.

Dette er ikke troverdig. For det første har ikke Representantskapet i Norges Bank fått fremlagt dokumentasjon som gjør at de har kunnet etterprøve denne påstanden.

For det andre, er det vanskelig å se hvordan de kan ha landet på dette gitt en helt grunnleggende gjennomgang av Nicolai Tangens forretninger. Helheten i Nicolai Tangens organisering av sin private formue, viser at han har brukt kompliserte strukturer i en rekke skatteparadiser. For eksempel har Nicolai Tangen benyttet seg av den omstridte «non-domicile» ordningen, som mange mener er et illegitimt skattefritak for svært formuende personer, innrettet for å tiltrekke seg rike mennesker til Storbritannia. Tangen har videre personlig opprettet en trust på Jersey – ansett for å være blant de mest ytterliggående metodene for aggressiv skatteplanlegging som finnes. Trusten eier videre et selskap på skatteparadiset British Virgin Islands, som igjen eier et selskap på skatteparadiset Jersey. Som igjen eier fond på Cayman Islands.

Slike kompliserte strukturer som benytter seg av både truster og selskaper i flere skatteparadiser samsvarer med de mest sofistikerte metodene for aggressiv skatteplanlegging av formuer som finnes internasjonalt. Nicolai Tangen og AKO – systemet har nesten uten unntak benyttet seg av de jurisdiksjonene i verden som i størst grad tilrettelegger for aggressiv skatteplanlegging. Nettopp denne typen «fiktive» konstruksjoner i jurisdiksjoner hvor ingen reell fysisk næringslivsaktivitet finner sted, er kjernen i den aggressive skatteplanleggingen som Stortinget har ønsket at Oljefondet skal kjempe mot. Det er stikk i strid med forventningsdokumentets prinsipp om at skatt skal betales der verdier skapes.

Stortingshøringen tegnet et bilde av at Norges Bank har latt seg forføre av en tiltalende finansakrobat, og med på kjøpet fått et verdisyn på skatteparadiser som kanskje er normalt blant finansmilliardærer i London, men som er svært fjernt fra verdiene en norsk embetsmannsstat er tuftet på. Dette verdikræsjet var tydelig å se i Stortingshøringen, hvor Finanskomiteen var omtrent enstemmig kritisk innstilt til Øystein Olsen og Hovedstyrets arbeid med ansettelsesprosessen. Spørsmålet nå er om Stortinget kan akseptere at Tangen tiltrer 1. september, eller om man gir så kraftig uttrykk for misnøye med prosessen, at Finansministeren ser seg nødt å gripe inn.

Tax Justice Network - Norge mener helt klart det siste. Det er fortsatt alt for mange uløste problemer med Tangen til at han kan tiltre 1. september. Det bør også gjøres en vurdering om regjeringen fortsatt kan ha tillit til hovedstyret etter en så mangelfull prosess.

Foto: Stortinget