Tax Justice Network Norway

English

Avgjørende for innkjøpere å vite leverandørens skattebakgrunn

Avgjørende for innkjøpere å vite leverandørens skattebakgrunn | Peter H. Ringstad og Sigrid K. Jacobsen. Foto TJNN
Peter H. Ringstad og Sigrid K. Jacobsen. Foto TJNN

I vårt høringsinnspill støtter vi at Finansdepartementet gjør opplysninger om foretak som bryter skattelovgivningen offentlig tilgjengelig

 
Dato

Høringsinnspill fra Tax Justice Network- Norge

Gjelder «Høring - forslag om endringar i reglane om informasjonshandsaminga i Skatteetaten», 5.5. Adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger med allmenheten.

 

Tax Justice Network – Norge støtter at Finansdepartementet gjør opplysninger om foretak som bryter skattelovgivningen offentlig tilgjengelig, omtalt som det «obligatoriske alternativet» i punkt 5.5.3 i høringsnotatet. 

Finansdepartementet ønsker innspill på om Skatteetaten skal gis adgang til å offentliggjøre informasjon om foretak og juridiske personer som har endelige vedtak om forhøyet tilleggsskatt. Dette gjelder altså offentliggjøring av informasjon om foretak som har brutt skattelovgivningen.

Med forslaget vil det bli enklere for forbrukere og virksomheter å velge leverandører som opptrer i samsvar med skattelovgivningen, og gjøre det vanskeligere for useriøse aktører som unndrar skatt å fortsette sin virksomhet. Tax Justice Network – Norge vil på det sterkeste anbefale Finansdepartementet å gjøre denne informasjonen åpent og offentlig tilgjengelig, uten å gi foretak mulighet til å reservere seg fra offentliggjøring (det «obligatoriske» alternativet).

Selv om det vil være belastende for foretak at det gjøres kjent for allmennheten dersom de ikke opptrer i samsvar med skattelovgivningen, er det en langt større belastning at innkjøpere og forbrukere i dag ikke har tilgang til informasjon som gjør at de kan velge bort selskaper som bryter skatteloven.

Arbeidslivskriminalitet koster samfunnet dyrt
Arbeidslivskriminalitet er et omfattende og sammensatt problem, som koster samfunnet anslagsvis 28 milliarder kroner i året. Arbeidslivskriminalitet inngår ofte i «multikriminalitet» – hvor skatte- og avgiftsunndragelser, brudd på arbeidsmiljøloven, menneskehandel, hvitvasking, fiktiv fakturering, svart omsetning, trygdesvindel, misbruk av konkurser og kredittsvindel inngår.

Det er en tydelig utvikling mot at kriminelle aktører i større grad skjuler kriminalitet bak og blander utbytte fra kriminelle aktiviteter inn i tilsynelatende lovlig virksomhet, noe blant annet Paradise- og PanamaPapers-avsløringene har vist. Å benytte selskaper og juridiske personer har nå blitt normalen for kriminelle. I en rekke sektorer ser vi at kriminelle aktører i stor grad har infiltrert den «ordinære» økonomien og kan utkonkurrere lovlydige aktører.

Dette koster samfunnet på mange ulike måter. For innkjøpere kan man risikere å kjøpe inn varer og tjenester fra leverandører som viser seg å ikke kunne levere det man hadde avtale om, man må forholde seg til konkurser eller vanskelige økonomiske og juridiske etterspill. Arbeidstakere og underleverandører risikerer å ikke få betalt og å måtte arbeide under uregelmessige eller farlige arbeidsforhold. I tillegg taper selvfølgelig staten store inntekter på skatte- og avgiftsunndragelser.

Ærlige virksomheter må belønnes
I møte med samfunnstruslene nevnt over må det støttes opp om alle gode tiltak som gjør det enkelt for forbrukere å velge seriøse aktører, og vi må lage systemer som belønner de som følger reglene – noe dette forslaget vil gjøre.

Offentliggjøring av informasjon bør i så stor grad som mulig gå automatisk, noe som også vil hindre at foretakene pålegges ekstraarbeid. Et alternativ hvor virksomheter selv skal bestemme om opplysninger gjøres offentlig tilgjengelig vil medføre dårligere informasjon for forbrukere, økte kostnader hos Skatteetaten og merarbeid for foretakene.

Betydningen av åpne data
Tilgjengeliggjøring av denne typen data vil også stimulere til nyskaping og vekst i næringslivet – blant annet ved at det legger til rette for å utvikle nye forbrukertjenester som kjapt identifiserer useriøse aktører.

Når det kommer til innretningen av informasjonsløsningen vil vi legge vekt på at dette legges ut som åpne data. Samfunnsverdien av å gjøre data offentlig tilgjengelig øker dramatisk når informasjonen gjøres tilgjengelig i et åpent dataformat som muliggjør maskinlesing, kryssøk og helhetlige uttrekk av datasett. Dette viser blant annet eksempler fra det offentlige britiske registeret over eiere i selskaper. Antall datauttak fra registeret økte fra 6 millioner til over 2 milliarder i året etter at informasjonen ble gjort tilgjengelig i åpent dataformat, i stedet for bak en innloggingsmur.

Med vennlig hilsen
Sigrid Klæboe Jacobsen,
Daglig leder

Peter Ringstad,
Politisk rådgiver