Tax Justice Network Norway

English

Finansdepartementet har ikke levert på Stortingets krav om åpne eierregistre

Finansdepartementet har ikke levert på Stortingets krav om åpne eierregistre |

Les vår innspill på statsbudsjettet 2019

 
Dato

Skriftlig innspill på Prop 1 S (2018-2019) fra Transparency International Norge og Tax Justice Network – Norge

16. oktober 2018

 

TI Norge og TJN Norge takker for anledningen til å fremføre synspunkter om statsbudsjettet 2019 Prop 1 S fra Finansdepartementet: Vår knagg i statsbudsjettet er oppfølging av anmodningsvedtak 602 (2014-2015) om register over reelle rettighetshavere.[1]

Finansdepartementet skriver bl.a at anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at «Regjeringa la 22. juni 2018 fram Prop. 109 L (2017–2018) som inneheld forslag til lov om register over reelle rettshavarar. Lovforslaget legg til rette for å opprette eit register over reelle rettshavarar i Noreg. Departementet vil førebu forskrifter om opprettinga av registeret i lys av Stortingets handsaming av lovforslaget.»

Det er ikke bebudet noen åpen høring i forbindelse med innstillingen – derfor er det viktig at vi får fremført noen synspunkter på departementets forslag.

For å bidra til ytterligere bekymring og forvirring: Stortingets anmodningsvedtak fra 2014 der bestillingen fra Stortinget hadde sitt utgangspunkt i et ønske om et digitalt, oppdatert eierskaps- eller aksjonærregister, ref. Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

 «Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Med det lovforslaget som nå ligger til behandling i komiteen, anser regjeringen ved Næringsdepartementet også å ha utkvittert denne bestillingen der det i Prop 1 S fra Nærings- og fiskeridepartementet nettopp vises til Prop. 109 L (2017–2018) og det uttales at «Registeret over reelle rettighetshavere vil sikre åpenhet om aksjeeiere. Departementet anser at vedtaket med dette er fulgt opp».

 

Aksjonærregister eller register over reelle rettighetshavere?

Det er viktig å skille mellom et aksjonærregister og et register over reelle rettighetshavere, disse to typer registre har bare dels overlappende innhold, og er også delvis motivert av ulike hensyn.

Fra før har vi offentlig tilgjengelig data over norske reelle eiere bak aksjeposter, som private aktører kan lage søkbare registre på, «aksjonærregisteret». I tillegg har vi informasjon om utenlandske eiere, men da ikke nødvendigvis de reelle eierne (altså fysiske personer). Alle eiere vises i slike registre, altså har de ingen terskelverdi.

Det som er foreslått nå, er et rettighetshaverregister som skal omfatte fysiske personer som kontrollerer selskap med virksomhet i Norge. Både utenlandske og norske rettighetshavere skal omfattes. I tillegg til størrelse av aksjepost (med en foreslått terskel på 25 %), kan rapporteringspliktige også legge til grunn andre former for kontroll, f.eks. mulighet til å avsette selskapets styre, som grunnlag for å identifisere reell rettighetshaver (Se figur 1).

 

 

Figur 1. Forskjellene på et aksjonærregister og et register over reelle rettighetshavere

Aksjonærregisteret var i sin tid opprettet for skatteformål. Et register over reelle rettighetshavere skal opprettes for et bredere formål. Stortinget sa i 2015 at registeret skulle sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking

Med en foreslått terskel på 25 %, strider dette lovforslaget mot Stortingets vedtak, hvor det står at definisjonen av «beneficial owner» skal settes slik at Norge er et foregangsland på åpenhet. 

Stortinget presiserte i 2015 at åpenheten om forvalterkonti, og dermed børsregistrerte selskaper, bør ha like stor åpenhet som i aksjonærregisteret. I det foreliggende lovforslaget er det også usikkerhet rundt hvorvidt børsnoterte selskaper i det hele tatt skal omfattes. En viktig inngangskilde til skjult eierskap i norske markeder er nettopp gjennom forvalterkontiene i børsnoterte selskaper.

Med tanke på hvor lang tid Regjeringen har brukt på å utforme dette lovforslaget, og vi i mellomtiden ikke har sett spor på et påbegynt arbeid med forvalterkontiene, frykter vi at forvalterkontiene forblir lukket.

Vi anmoder Finanskomiteen om å instruere regjeringen om at

  • reelle eiere bak forvalterkonti ikke skal unntas det åpne registeret
  • terskelverdien senkes betraktelig.

Bekymringsfullt er det også at Finansdepartementets lovforslag ikke har vært sendt på alminnelig høring (selv om Hvitvaskingslovutvalgets delutredning II ble sendt på høring).

Vi skal også legge til at det har vært vanskelig å følge regjeringens oppfølging – eller manglende oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak både fra 2014 og 2015.

Vi anbefaler derfor at

  • Finanskomiteen inviterer til en åpen høring om lovforslaget.

 

Med vennlig hilsen,

Guro Slettemark, generalsekretær, Transparency International Norge

Sigrid K. Jacobsen, daglig leder, Tax Justice Network - Norge

 

_______________________

Oppfølging

16. oktober: Presseorganisasjonene kjemper mot skrinlegging av eget aksjonærregister (Medier24.no)

13. desember: Kravet ble innfridd. Det blir åpen høring om eierregisteret 13. desemeber, påmeldingsfrist 6. desember.