Handel og investeringer kan være en katalysator for å få utviklingsland ut av fattigdom. Men da må vi samtidig sikre at handelsinntektene ikke forsvinner ut av landene i form av ulovlig kapitalflukt. Skatteinntekter er den viktigste måten utviklingsland kan generere egne midler til utvikling på.
FN har pekt på skatteinntekter som vesentlig for å kunne innfri tusenårsmålene, og for at landene skal bli mindre bistandsavhengige. Africa Progress Panel har nylig gjennom rapport og uttalelser, tatt til orde for nettopp mer rettferdige og etiske investeringer og forretningspraksis fra land og selskaper i rike land.
Handel og skatt er uløselig knyttet sammen. 42 prosent av handelen foregår internt i multinasjonale selskaper. Slik internhandel blir ofte misbrukt ved å sette feil pris på varer, og på den måten flytte overskuddet bort fra der verdiskapingen skjer, for å unngå skatt. Utviklingsland har ofte en sentral posisjon i verdikjeden, både på grunn av tilgangen til verdifulle naturressurser (som olje, gass, mineraler, skog og fisk), men også på grunn av det store markedet de utgjør som kunder, for eksempel i telekomsektoren. I dag klarer de på tross av dette ikke å sikre seg en rettmessig del av kaken.
Fra utviklingsland forsvinner årlig 1 260 milliarder dollar i ulovlig kapitalflukt. Dette er 10 ganger mer enn de samme landene mottar i bistand. Noe av den ulovlige kapitalflukten stammer fra korrupsjon, men det aller meste, nesten 70%, er på grunn av store multinasjonale selskaper sin skattetriksing.
Skjevhetene når det kommer til skattelegging er godt dokumentert i IMF sin nye rapport «Spillovers in international corporate taxation». Konsekvensene er 2-3 ganger verre for utviklingsland enn for utviklede land. Investeringer til både rikte og fattige land, kanaliseres gjennom skatteparadiser for å unngå skatt. For eksempel kommer 67% av alle utenlandske direkteinvesteringer til Botswana fra Luxembourg.
Norad har gjennom prosjektet Skatt for utvikling bidratt med viktig støtte til samarbeidsland i Afrika for å hjelpe til med å utvikle systemer for å innhente skatt og avsløre skattejuks. Men selv for rike land er det svært vanskelig, og noen ganger umulig, å nøste opp i selskapsstrukturen og hvor mye selskapet tjener i andre land. Dette er opplysninger som er helt nødvendige for å kunne utligne riktig skatt, og for å avsløre kunstig overskuddsflytting.
Den norske land-for-land-lov kom på plass 20. desember 2013 og forplikter selskaper i utvinnings- og skogdriftsindustrien til å oppgi hele selskapsstrukturen, og nøkkeltall som omsetning, skatt og antall ansatte, brutt ned på enkeltland. Opplysningene skal være offentlige, noe som betyr at utviklingsland også vil ha tilgang til de samme opplysningene. Et slikt unilateralt tiltak fra Norge er svært viktig steg for at kompetansebyggingstiltak som Skatt for utvikling skal kunne fungere godt.
Det er svært positivt at Utenriksminister Børge Brende setter demokrati og menneskerettigheter høyt på den utenrikspolitiske dagsorden. Selve grunnsteinen i et godt demokrati er nettopp den samfunnskontrakten som skatt er. Skatteinntektene bidrar til at land finansierer grunnleggende menneskerettigheter som skole og utdanning. Men selve handlingen i å betale sin skatt, symboliserer en forpliktelse for både stat og skattebetaler til gjensidig kontakt og dialog. Når selskaper ikke betaler sin skatt, blir konsekvensene ikke bare mindre penger til statskassen, men det er også ødeleggende for den tilliten mannen i gata har til skattesystemet, og dermed til demokratiet som helhet. Det sier seg selv at det er vanskelig å etablere et godt styresett i en slik virkelighet.
Det er viktig at Norge nå fortsetter arbeidet for mer åpenhet i skjulte pengestrømmer, både nasjonalt og internasjonalt. Norge har vært toneangivende i internasjonale prosesser der handel, selskaper, skatt og skatteparadiser har vært diskutert. OECD sitt pågående arbeid mot kunstig overskuddssflytting, BEPS (Base Erosion and Profit Shifting), er det kanskje viktigste eksempelet der Norge gjennom ulike prosesser har vært delaktige.
Gjennom Norges nå sentrale rolle i forbindelse med FNs tusenårsmål, er det viktig at dette arbeidet fortsetter. FN er et fora som i langt større grad enn OECD, vil kunne ta ivareta utviklingslandenes interesser. Derfor er det viktig at arbeidet i FN blir prioritert av norske myndigheter i minst like stor grad som OECD nå blir.
Les mer
Les Utenriksminister Børge Brendes redegjørelse om meldingen for Stortinget 25. mars. Meldingen er planlagt å bli lagt frem første halvår 2015.