Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder, og Gregar Berg-Rolness, skattefaglig rådgiver, begge i Tax Justice Network–Norge.
Dette innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 19.01.18
Skjulte utbytter må frem i lyset
Forvalterordningen for utenlandske eiere må moderniseres.
Professorene Bernt Arne Ødegaard og Benn Folkvord påviser i innlegg i DN 11. januar hvordan Norge taper milliarder i utbytteskatt gjennom aksjehandel i «dark pools». De har undersøkt handelen med Statoil-aksjer rundt tidspunktet for utbytteutdelingen og funnet at handelen på dette tidspunktet øker dramatisk på markedene utenfor børs. Vi er enige i professorenes anmodning til myndighetene om å se nærmere på denne aksjehandelen, og vi vil gjerne komme med noen innspill.
Ødegaard og Folkvord mistenker at denne handelen ikke dreier seg om reell overføring av aksjer, men transaksjoner med tilbakekjøpsrett. Ifølge Ødegaard og Folkvord er det utenlandske aksjonærer som gjennom slike metoder unndrar seg beskatning. Denne type aksjetransaksjoner vil skattemyndighetene kunne sette til side, altså se bort fra, ved utbyttebeskatning, forutsatt at skattemyndighetene kjenner til transaksjonene og eierne bak.
Ved utgangen av 2015 var 16 av de 20 største aksjonærer i Statoil utenlandske. 15 av de 16 var forvalterkontoer. Forvalterkonto er en spesialordning som bare kan anvendes av utenlandske aksjonærer. De virkelige eierne av aksjepostene var altså ikke kjent.
I 2016 endret Statoil praksis og gjorde særskilt innhenting av opplysninger for å vise eierne bak forvalterkontoene. Når forvalterne er skrellet bort, fremkommer navn på ulike utenlandske truster og selskaper. Men fortsatt fremkommer ingen fysiske personer.
Det er grunn til å tro at heller ikke Statoil vet hvilke fysiske personer som står bak disse aksjepostene. Det er også grunn til å frykte at nordmenn skjuler seg bak, i strid med regelverket for forvalterkontoer.
Statoil er ikke et særtilfelle. Vi finner det samme i alle de største børsnoterte selskapene. Det er et stort antall forvalterregistrerte eiere i de største norske konsernene, og dette er antagelig en tiltagende tendens. Tall NRK innhentet fra VPS for 2014, viste at 36 prosent av samlet verdi av VPS-registrerte aksjer tilhørte utlendinger, noe som tilsvarte 755 milliarder kroner. Av denne totale markedsverdien var 40 prosent registrert på forvalterkontoer.
Spesialordningen for utlendinger til å la seg representere gjennom forvalter kan ikke opprettholdes i samme form som i dag. Vi foreslår at de fysiske personene bak aksjene alltid registreres og offentliggjøres sammen med navnet på forvalteren.
EU vedtok før jul at alle medlemsland skal innføre offentlig tilgjengelige registre over aksjonærer. Allerede i juni 2015 vedtok Stortingets finanskomité et offentlig eierskapsregister med « … robuste løsninger som i fremtiden også kan gi innsyn i hvem som er bakenforliggende, eller mer presist, endelige reelle eiere». Vedtaket viser også til samarbeidet mellom Tax Justice Network–Norge, IKT-Norge og Finans Norge. Disse aktørene la i oktober 2015 frem rapporten «Åpent eierskap», der konkrete løsninger til eierskapsregisteret er presentert.
Mer enn to år er så gått uten at regjeringen har lagt frem sitt forslag.
Transparens om eierforholdene i børsregistrerte selskaper burde være en selvfølge i en moderne skatteforvaltning, ikke minst med tanke på de globale utfordringene.
Det er ikke lett å forstå hvorfor arbeidet med eierskapsregisteret treneres av regjeringen.