Ny lov om vern av forretningshemmeligheter
Høringsinnspill fra Tax Justice Network – Norge til lov om vern av forretningshemmeligheter (15.02.2019)
Forslag til lov om vern av forretningshemmeligheteret innebærer en innstramming av vern av forretningshemmeligheter. Dette må ikke gå på bekostning av ytringsfriheten og det rettslige vernet som varslere og journalister skal ha når de jobber for å avdekke kritikkverdige forhold av samfunnsmessig betydning.
Tax Justice Network – Norge mener at:
- Det bør tydeliggjøres i loven at aggressiv skatteplanlegging, og lignende forhold, ikke skal være tjenester som kan klassifiseres som forretningshemmeligheter med krav på rettslig vern.
- Varslervernet må alltid veie tyngre enn vern av forretningshemmeligheter.
For vid definisjon av forretningshemmelighet
EU-direktivets definisjon av hva som er en forretningshemmelighet er svært vid: Det er noe selskapet anser som hemmelig, noe som har kommersiell verdi, og som det er gjort et forsøk på å holde hemmelig fra selskapets side.
Direktivet har unntaksbestemmelser for dette vernet. I fortalen til direktivet (punkt 14) står det at det er avgjørende for om opplysninger dekkes av definisjonen at det «forelegger en legitim interesse i hemmeligholdelse». Det gis unntak for formidling av informasjon om ulovlige handlinger, og for formidling av forseelser og forsømmelser av offentlig interesse (punkt 20).
Nøyaktig hva som er en forretningshemmelighet kan naturlig nok ikke defineres konkret i lovverket. Men en for bred definisjon kan misbrukes av selskaper til å straffeforfølge de som offentliggjør informasjon om kritikkverdige forhold som setter selskapet i dårlig lys.
LuxLeaks-saken
LuxLeaks-saken fra 2014 er et godt eksempel på hva som kan gå galt når vern av forretningshemmeligheter blir sterkere enn vern av varslere. Gjennom LuxLeaks ble PricewaterhouseCoopers (PWC) avslørt å ha hjulpet sine kunder, blant dem flere kjente multinasjonale selskaper, med å unngå skatt. LuxLeaks-varslerne, som var tidligere ansatte i selskapet, ble straffeforfulgt i Luxembourg etter å ha gitt informasjon om skatteplanleggingstjenestene til en journalist. Journalisten ble også tiltalt.
Varslerne ble dømt til betinget fengsel og bøter fordi disse skatteplanleggingstjenestene ble definert som forretningshemmeligheter som hadde rett på vern. LuxLeaks-dommen møtte bred internasjonal fordømmelse, også fra FNs menneskerettighetsorgan. Dommen mot den ene varsleren ble senere omgjort etter en lang rettsprosess, der også journalisten ble forsøkt tiltalt igjen i ankesak. Rettsprosessen mot den andre varsleren pågår enda, fem år etterpå.
Balanse mellom vern av forretningshemmeligheter og vern av varsleren
Lovverket må balansere ulike hensyn: selskapers legitime krav på rettslig vern av sine arbeidsprodukter, og hensynet til varsleres rettsvern og ytringsfrihet. At grensene mellom disse hensynene dras på riktig måte er viktig, for her finnes det tolkningsrom som kan brukes mot varslere og journalister.
I høringsnotatet skriver departementet selv at direktivet gir begrenset veiledning om hvordan ytringsretten for varslere skal avveies mot vernet for forretningshemmeligheter. Derfor er det viktig å både presisere og styrke varslervernet i det norske lovverket. Varslere og journalister må kunne varsle og motta informasjon om kritikkverdige forhold uten frykt for rettslig forfølging.
Med vennlig hilsen,
Sigrid Klæboe Jacobsen, Daglig leder
Ingrid Hjertaker, Politisk rådgiver
Tax Justice Network – Norge
Har du hørt TaxCast-episoden fra 2017 om hvordan varsleren Antoine Deltour viste hvordan staten Luxenbourg har hjulpet multinasjonale selskaper å slippe unna med så lite som 1% skatt?