Tax Justice Network Norway

English

Kapitaltilgangsutvalgets forslag kan bidra til økt hemmelighold

Kapitaltilgangsutvalgets forslag kan bidra til økt hemmelighold |

I vårt høringssvar er vi kritiske til forslaget om å innføre verdipapirisering og å legge mer til rette for Private equity-firmaer i norske markeder.

 
Dato

Høringsinnspill fra Tax Justice Network – Norge

Gjelder «Høring – Kapital i omstillingens tid – Næringslivets tilgang til kapital»

 

Utvalget finner at det står bra til med kapitaltilgangen til norsk næringsliv, og det er gode nyheter. Med dette som utgangspunkt, burde Norge være i en god posisjon til å jobbe videre med å sikre at kapitalmarkedene i Norge er preget av størst mulig åpenhet og at informasjon om reelle eiere av verdipapirer er offentlig tilgjengelig.

Det er svært positivt at utvalget stiller seg bak utviklingen av et offentlig register over aksje- og allmennaksjeeiere. Utvalget anerkjenner også at det ikke nødvendigvis er registrerte aksjeeiere som er de reelle eierne av et selskap. Det er nettopp derfor Tax Justice Network - Norge og en rekke andre organisasjoner har jobbet for å etablere et offentlig register over reelle rettighetshavere, et forslag regjeringen nå har lagt frem et lovforslag om. I tillegg til å representere et viktig åpenhetstiltak i kampen mot skatteunndragelse, øvrig økonomisk kriminalitet og finansielt hemmelighold, vil et slikt register også bedre og forenkle informasjonsflyten i kapitalmarkedene og kan komme investorer og andre aktører til gode.

Med det formål å tiltrekke mer kapital, anbefaler utvalget at verdipapirisering skal tillates i Norge på lik linje som i EU, og at det skal legges til rette for å styrke den nye men raskt voksende private equity-sektoren. Tax Justice Network - Norge er kritiske til dette. Internasjonal erfaring tilsier at verdipapirisering, gjerne utført gjennom spesialforetak i hemmeligholdsjurisdiksjoner, innebærer uklarhet i reelt eierskap. Private equity-firma er ofte også registrerte i skatteparadiser og har tradisjonelt sett vært svært tilbakeholdne med å gi innsyn i hvem de reelle investorene er. Om disse utviklingene tillates, vil resultatet bli mindre åpenhet og større muligheter for å skjule informasjon om reelle rettighetshavere i norske markeder.

Utvalget skriver at informasjonstilgang er viktig for et velfungerende marked. Jo mer informasjon, jo bedre. Det er derfor overraskende at utvalget anbefaler praksiser og aktører som nettopp er karakterisert av komplekse eierskapsstrukturer og hemmelighold.

 

Verdipapirisering og obligasjonseierskap

Verdipapirisering er en kompleks prosess som innebærer at det innføres en rekke separate juridiske ledd mellom låntakeren og den som i andre enden står bak lånekapitalen. Disse mellomleddene er ofte utformet som spesialforetak som er registrerte i skatteparadis. Med disse leddene følger det derfor utfordringer knyttet til finansielt hemmelighold. I kjølvannet av finanskrisen 2007-09 visste det seg i mange tilfeller å være svært vanskelig å identifisere hvem som var de reelle eierne av de strukturerte gjeldsproduktene (såkalte CDOer) som havnet i sentrum av krisen. Papirene som skulle overføre juridisk eierskap fra et ledd til neste i verdipapiriseringskjeden var ikke å oppdrive i mange tilfeller.

Dersom det åpnes for å tillate verdipapirisering i Norge, er det kritisk å sikre at disse praksisene er godt regulerte. Utvalget anbefaler rask og sikker innføring av EUs regler for verdipapirisering. Det europeiske regelverket for verdipapirisering har riktignok blitt styrket siden finanskrisen hva finansiell stabilitet angår, men ikke når det kommer til utfordringene knyttet til finansielt hemmelighold.

Leddene som innføres mellom låntager og endelig långiver/obligasjonseier gjennom verdipapirisering må være transparente, slik at det unngås uklarhet omkring ansvarsforhold og eierskap. For alle parter i transaksjonen og for de relevante tilsyns- og skattemyndighetene må det være enkelt å skaffe innsyn i all relevant informasjon om en verdipapiriseringsprosess.

I definisjonen av reelle rettighetshavere av selskaper etter hvitvaskingsloven anerkjennes det at det finnes en rekke måter å utøve kontroll over et selskap utover det å være en vanlig aksjeeier. En måte å i praksis ha kontroll over et selskap på kan være gjennom låneforhold. Derfor er det viktig at innsynskrav også rettes mot obligasjonseierskap. Tax Justice Network - Norge vil understreke viktigheten av at man ikke tillater at verdipapirisering blir en arena for hemmelighold og for å unngå de regelverk som ellers gjelder for finansielle transaksjoner i Norge.

 

Venturekapitaltilgang

Som utvalget påpeker, er aktive eierfond en type kapitalkilde som har opplevd en sterk vekst i Norge det siste tiåret. Private equity-firma (PE), som venturekapitalfond er en underkategori av, har dessverre ofte vært arenaer for skatteunndragelse og hemmelighold i eierskapsstrukturer. Mange av disse fondene er registrerte i hemmeligholdsjurisdiksjoner som såkalte «limited partnerships». I flere land hvor PE-firma opererer, som i Storbritannia og USA, har disse institusjonene argumentert for at de innsynskrav som er pålagt andre finansinstitusjoner ikke gjelder dem. PE-selskapene mener at den avtalen som inngås mellom et slikt fond og dets investorer (kalt «limited partnership agreements») i sin helhet går for å være en forretningshemmelighet.

Tax Justice Network – Norge er kritisk til forslaget om å legge mer til rette for denne typen aktører i norske markeder. Det er svært viktig at regjeringen sikrer at disse aktørene blir pålagt samme innsynskrav og skattelovverk som andre aktører i de norske kapitalmarkedene. Venturekapitalen må underlegges strenge transparenskrav, slik at disse selskapsstrukturene ikke kan anvendes for skatteunndragelse og hemmelighold om reelt eierskap.

 

Med vennlig hilsen,

Sigrid Klæboe Jacobsen                                                       Ingrid Hjertaker                    

Daglig leder                                                                           Politisk rådgiver