Økokrim består – enn så lenge

Det er nå klart at beslutningen om Økokrim skal nedlegges eller ikke, er utsatt. Les vår høringsuttalelse her.

Flertallet i utvalget som var satt ned for anbefale hvordan politiets organer skal reformeres, foreslo i sin utredning å legge Økokrim inn under Kripos. Vi, og flere andre høringsinstanser, stilte seg sterkt kritisk til forslaget, og mente dette vil føre til en nedprioritering av kompleks økonomisk kriminalitet. Den 8. desember var det klart at politireformen utsettes i flere år (NRK). Les vår uttalelse her, samt finn lenker til flere uttalelser vi anbefaler.

Vi støtter ikke sammenslåing av Økokrim og Kripos
Høringssvar fra Tax Justice Network – Norge til NOU 2017:11 Bedre bistand. Bedre beredskap.

Tax Justice Network – Norge støtter ikke forslaget om å slå sammen Økokrim og Kripos.

Prinsippet om likhet for loven kan vanskelig ivaretas, dersom det eneste særorganet med kompetanse til å etterforske store saker innen økonomisk kriminalitet, forsvinner.

Økokrimsakene har blitt mye mer komplekse de senere årene, og har nå nesten alltid forgreninger til utlandet, som regel til skatteparadis. Her støter etterforskerne på lag på lag med hemmelighold, representert ved skallselskaper, truster, hemmelige bankkonti og advokater som viser til taushetsplikt og nekter å gi opplysninger. En gjennomgående faktor i store økokrimsaker er at de tiltalte har fått bistand fra profesjonelle miljøer. Panama Papers og Paradise Papers viste hvordan respekterte advokatselskaper og banker, blant dem DnB, opprettet anonyme skallselskaper i skatteparadis som lot kunder omgå lovverk, hvitvaske penger og unndra skatt.

De samfunnsmessige konsekvensene av dette er allerede svært alvorlige. De siste årene har vi på grunn av lekkasjer fra advokatkontorer og banker i skatteparadis fått vite:

Enorme verdier er gjemt i skatteparadis: totalt 8 % av den globale finansformuen. Plasseringene har økt jevnt over mange tiår.

De rikeste er de klart største skatteunndragerne: 50 prosent av de skjulte formuene i skatteparadis tilhører de 0,01 rikeste, noe for Norge vil si de 300 rikeste familiene. 95 prosent av de skandinaviske kontoeierne i den sveitsiske banken HSBC hadde ikke oppgitt kontoen til skattemyndighetene.

Multinasjonale selskapers bruk av skatteparadis har eksplodert: i dag flytter selskapene 45 prosent av sitt overskudd kunstig til skatteparadis. Skattetapet globalt på grunn av overskuddsflyttingen er beregnet til å utgjøre 12 prosent av totale selskapsskatteinntekter og 20 prosent for EU.

Økokrims ressurser har ikke økt i takt med utfordringene de møter. Det mangler ikke på saker for Økokrim å ta tak i - likevel hadde Økokrim bare ressurser til å ta tolv saker i 2015.

Resultatet av sammenslåingen vil bli at enklere saker, som trygdesnyteri og svart arbeid blir prioritert over økokrim-saker. Dermed vil lovbrudd begått av de rikeste og mektigste blir i enda større grad nedprioritert enn i dag. En sammenslåing av Økokrim og Kripos vil resultere i utvanningen av et solid fagmiljø med myndighet til å ta de største og vanskeligste sakene.

Vi støtter ikke fjerning av integrert påtale

Særorganutvalget kritiserer Økokrims organisering der etterforskningen ledes av den samme politijuristen/statsadvokaten som senere avgjør spørsmålet om tiltale skal tas ut. Vi er sterkt uenig i kritikken.

Fra utredningen: «Utvalget ser at Økokrims ordning er effektiv og på mange måter hensiktsmessig. Utvalget mener likevel at ordningen gir en svekket rettssikkerhetsgaranti for alvorlige straffesaker ved at samme person som leder etterforskningen, også tar ut tiltalebeslutningen og senere fører saken for retten.».

Kritikken er ikke underbygget med empirisk materiale eller på annen måte. En rekke forsvarsadvokater har fulgt opp kritikken i pressen og mener at «erfaringen» har vist at integrert påtale vil resultere i en for subjektiv oppfatning hos juristen slik at denne lett kan gå i bekreftelsesfellen. De har imidlertid heller ikke underbygget dette med tallmateriale.

Vi vil påpeke at Økokrim har en domfellelsesprosent på 85, siste fem år. I 85 % av sakene har dermed domstolen vært enig i Økokrims tiltale. Vi kan ikke se at dette lar seg forene med en «erfaring» om at Økokrims jurister er for subjektive i tiltalespørsmålet.

Utgangspunktet for langt de fleste straffeforfølgningene i Norge er nettopp at samme politijurist leder etterforskningen og tar ut tiltale i saken etterpå. Det er kun i de sakene med høyest strafferamme at saken også skal vurderes av en utenforstående statsadvokat. Å fjerne ordningen med integrert påtale i Økokrim, mens man på andre områder utvider denne, vil være direkte kontraproduktivt for arbeidet mot økonomisk kriminalitet, og vi kan ikke se at det foreligger noen gode grunner til å endre denne ordningen for Økokrim spesielt.

I store økonomisaker er dokumentmengdene enorme og kompleksiteten bokstavelig talt grenseløs. Sakskompetansen beholdes helt klart best gjennom saksgangen gjennom å beholde ordningen med integrert påtale. De eneste som har noe å vinne på bytte av ansvarlig for etterforskningen på den ene siden og ansvarlig for tiltalen og aktoreringen på den andre siden, er de tiltalte.

Vi støtter for øvrig opp om Norsk Øko-Forums høringsuttalelse.

Med vennlig hilsen
Sigrid Klæboe Jacobsen, Daglig leder
Peter Ringstad, politisk rådgiver

Les mer

Utvalgte høringsbrev: Finanstilsynet LO Norsk Øko-forum Oslo Børs Skattedirektoratet Transparency International Norge Skatterevisorenes forening. Alle høringsbrev her.

Kronikk: Galskap å legge ned Økokrim. Signert lederne i Norsk Øko-Forum og TJN Norge (Dagens Næringsliv)