Av Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder, TJN-Norge
Først publisert i Dagbladet, 31. januar 2019
Dagbladet har avslørt en sjokkerende lav skattemoral blant velstående nordmenn i Dubai. I overkant av 40 eiendommer i De forente arabiske emirater ble meldt inn på selvangivelsen av norske skattebetalere i 2014. Men Dagbladet fant rundt 80 eiendommer tilknyttet nordmenn, bare i dette ene av de sju emiratene.
Hemmeligholdet er ikke over
Automatisk informasjonsutveksling mellom lands skattemyndigheter er et viktig steg i kampen mot skatteunndragelse og annen økonomisk kriminalitet, og er noe Tax Justice Network har kjempet for i 15 år. Skal norske skattemyndigheter sikre seg informasjon om hvilke verdier norske statsborgere har i andre land, må disse landene gi denne informasjonen til Norge.
Finansminister Siv Jensenskrev i 2016 at informasjonsutvekslingsavtalene som OECD har utviklet vil bidra til at «bankhemmelighold slik vi kjenner det i dag opphører». Men mange av disse avtalene er fremdeles bare på anmodning, ikke automatisk. Du må ha mistanke om ulovlige forhold, og spørre fra gang til gang. Dette gjelder også den nye avtalen mellom Emiratene og Norge, som Siv Jensen viste til i sitt svar til et spørsmål om Dubai-lekkasjene fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski.
Avtalene som Norge har inngått har åpenbart en funksjon, men vil ikke føre til at alle eierforhold blir avdekket. Til det er metodene for å skjule eierforholdene altfor godt utviklet. Inngåelse av en avtale garanterer heller ikke etterlevelse. Dubailekkasjen avslører at finansinstitusjoner der har registrert svært mange utenlandske kunder med «ukjent statsborgerskap», også flere nordmenn.
Dermed spenner landet bena under de siste årenes forsøk på åpne opp skatteparadisene. De inngåtte avtalene kan vise seg tilnærmet verdiløse fordi informasjon som ikke registreres, heller ikke kan utveksles.
Norske sanksjoner
Vi forventer at Finansministeren jobber på spreng for å endre avtalen med Emiratene til en automatisk variant heller enn bare «på anmodning». Det hjelper imidlertid lite hvis landene ikke oppfører korrekt statsborgerskap på sine kunder. Dette er et utbredt problem som strekker seg langt ut over Dubai og Emiratene.
Over hundre land tilbyr i tillegg såkalte «golden visas». Dette er investeringsprogrammer der formuende får oppholdstillatelse eller statsborgerskap i bytte mot investeringer, særlig i eiendom. Her er mulighetene til å skjule statsborgerskap store. OECD har laget en liste over 20 land som mistenker at misbruker slike ordninger til skatteunndragelse og hvitvasking. Emiratene er på denne listen.
Manglende etterlevelse må følges opp av sanksjoner.
OECD-avtalene dekker i utgangspunktet alle forhold som er underlagt skatteplikt i avtalelandene. Så lenge vi har formueskatt kan Norge altså be om informasjon om nordmenns eiendomsinvesteringer.
Den norske skatteavtalen med Emiratene åpner for innhentning av eiendomsinformasjon, men igjen, bare på anmodning, og avsløringene viser at de norske eiendomsinvestorene i Dubai ikke har fryktet å bli oppdaget av norske skattemyndigheter.
Skatteetaten må kontrollere
Enorme summer er investert i eiendom, og eiendom er et yndet sted å plassere hvitvaskede penger og skjule eierskap. Hva gjøres av norske myndigheter for å kontrollere nordmenns eiendomsinvesteringer i andre land?
Skatteinnberetning skal så langt det er mulig basere seg på tillitt og frivillig etterlevelse. Dagbladet-reportasjene har imidlertid avdekket et stort avvik på innberetning av eiendom.
Forskningen viser at det er flere grunner som motiverer folk og bedrifter til å betale skatt. Én viktig grunn er at du frykter å bli tatt og straffet dersom du ikke gjør det. Det er rimelig å tro at for skattesnylterne i Dubai er det kun kontroll og straff som vil ha effekt.
Vi ber Finansministeren komme med forslag til hvordan etterlevelsen kan øke. Skatteetaten må prioritere, og gis tilstrekkelig ressurser til, å gjøre de tidkrevende kontrollene.
Offentligheten må få innsyn
Åpenhetsavtaler er vårt viktigste verktøy i kampen mot økonomisk kriminalitet, skatteplanlegging og hemmelighold. Men i dag har offentligheten ingen mulighet til å vite om avtalene som skal sikre utveksling er effektive.
Offentligheten bør få vite hvor mange begjæringer som er sendt og hvor mange begjæringer blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Andre land publiserer aggregerte tall fra disse utvekslingene, tall som viser hvor mye deres borgere eier i andre land, og utviklingene over tid. Norge burde gjøre det samme.
I dag er vi avhengig av lekkasjer for å få reelt innsyn i skatteparadisene. Hver lekkasje viser et omfang som langt overskrider det man har trodd. Tilstrekkelige kontroller, sanksjoner og åpenhet er det eneste som vil fungere. Uten kraftige virkemidler mot skatteparadisene risikerer vi at Norge løper skatteparadisenes ærend.