Lurer du på hvorfor LLR må være åpen?

Støtten til offentliggjøring av selskapssdata kom på løpende bånd under en høring med tidvis høy temperatur. Vi bringer deg «best of» fra seansen.

Finansdepartementet har foreslått at land-for-land-rapportene (LLR) fra store flernasjonale selskaper skal være konfidensielle og kun for skattemyndighetene. Nei, de må være åpne, sa åtte av ni på høringen foran Finanskomitéen i Stortinget den 14. juni 2016.

Se hele høringen på Stortingets nett-TV

Som ensom svale var NHO kritisk til offentliggjøring og advarte mot at Norge skal gå fram «med et godt eksempel», på grunn av hensynet til konkurranseulemper for norsk næringsliv.

Tax Justice Network – Norge la vekt på at EU allerede legger opp til at mye av informasjonen i LLR I tråd med EU forslaget foreslår vi en todeling av rapporteringspunktene, med en offentlig og en konfidensiell del. Det er lite sannsynlig at vi vil bli møtt med reaksjoner av noe slag hvis vi gjør det samme. Slik vil det også bli lett å ta de neste skrittene mot en fullverdig LLR.
(Les vårt høringsinnspill til høyre.)

Changemaker påpekte at løsninger som LLR har kommet på bordet som en konsekvens av at media, vanlige folk og sivilsamfunn har fått informasjon om store selskapers skattebetaling. «Det er lite sannsynlig at slike endringer hadde funnet sted dersom avsløringene vi har sett gjennom Panama Papers og LuxLeaks kun hadde blitt sendt konfidensielt til skattemyndighetene» og sa videre at «forslaget som nå foreligger vil gjøre Norge til en bremsekloss».

Publish What You Pay Norge: «Kapitalflukten øker i snitt med 9,4 prosent hvert år. Det er omtrent dobbelt så mye som BNP øker globalt. Det haster med å få på plass tiltak.» De påpekte at informasjonen fra den foreslåtte LLR vil ikke være av god nok kvalitet fordi selskapene ikke må bruke reviderte regnskapstall.

Fagforbundet støttet offentliggjøring og understreket betydningen av at offentligheten fikk tilgang til informasjon gjennom utvidet land-for-land-rapportering.

Norsk Redaktørforening omtaler LLR-forslaget som «dårlig lovgivningsteknikk» og var tydelig på at Finansdepartementet går imot Stortingets egne beslutninger om å bestrebe størst mulig åpenhet. Han sa videre at taushetsplikten er trukket alt for langt: "Vi kan ikke slå passerspissene rundt alt, slik at opplysninger som er offentlige i Norge blir hemmelige.» og «Forslaget har ingen unntak fra taushetsplikten men spesifiserer hvem som skal ha tilgang til opplysningene - som altså er alle land i verden, men ikke norske skattebetalere.»

Norsk Øko-Forum fortalte at deres medlemmer arbeider hver eneste dag med å følge pengestrømmer, og har store utfordringer med å skaffe god informasjon om internasjonale forhold. LLR-rapportene må være tilgjengelig for allmennheten, og at det i forslaget slik det foreligger nå, ville ta for lang tid før informasjonen er på plass.

Redd Barna uttrykte at en offentlig tilgjengelig rapportering ikke bare vil være i Norges interesse, men også bidra til å øke utviklingslandenes evne til å mobilisere ressurser. Ressurser som kan brukes på bærekraftig utvikling og livsviktige tjenester for barn – og helse og utdanning spesielt.

Transparency International Norge dro fram Nigeria som et eksempel hvor det er svært lite informasjon om hvor mye de flernasjonale selskapene skatter: «Selskapene besitter finansiell informasjon på land-for-land-basis, men de presenterer sjelden denne informasjonen for offentligheten.» og « TI Norge etterlyser en mer fremoverlent holdning fra myndighetene i dette spørsmålet fordi det dreier seg om langt mer enn å få hjem skattepenger.»

Høringen for Prop. 120 L - Endringer i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene) ble avholdt foran Finanskomitéen på Stortinget 14. juni 2016.

Les mer

«Land-for-land-rapporteringen må være åpen» (TJN sitt forrige høringsinnspill fra 27. januar 2016)

Last ned

Høringsinnspill fra TJN Norge