Tax Justice Network Norway

English

Ordliste

Finner du ikke det du leter etter i denne oversikten?

Se også OECD sin engelske ordliste

Armlengdeprinsippet (Arm’s length principle – ALP)

Et prinsipp om hvilken pris som skal settes på varer og tjenester som handles internt i et multinasjonalt selskap. Prinsippet sier at prisen skal settes lik det den ville vært om selskapet handlet varen utenfor selskapet, altså markedsprisen. Hensikten er å hindre at slike priser blir manipulert til å flytte overskudd for å unngå skatt. OECD benytter dette prinsippet, men det har fått mye kritikk for å være arbeidskrevende å dokumentere, og for å ikke kunne anvendes for en rekke varer og tjenester. (Se Internprising). 

Automatisk informasjonsutveksling (Automatic tax information exchange – AIE)

Land A og Land B inngår en avtale som gjør det mulig å  identifisere hverandres innbyggere. Når en person fra Land A har inntektsbringende aktivitet i Land B, vil Land B utveksle data med land A som gjør at man automatisk kan registrere, fastsette og avstemme skattbar inntekt, skatteplikt og beregne skatt samt innkreve og fordele denne mellom partene. Skattbar inntekt kan være overskudd i selskaper, renteinntekter, utbytte og royalty. Les utdypning i vår temabeskrivelse og i våre faktaark her.

Bekvemmelighetsflagg (Flags of convenience)

Flagget til et land som har lite reguleringer og lave skatter og avgifter for skipsfart. Flaggene brukes av skip som er registrert i disse landene, selv om de ikke har noen substansiell tilknytning til landet.

Datterselskap (Subsidiary company)

Et selskap som er eid 50% eller mer av et annet selskap, moderselskapet.

Derivater (Derivatives)

Derivater er fellesbetegnelsen en rekke finansielle instrumenter. Det sentrale fellesstrekket for alle er at et derivat avhenger av prisen på noe annet, verdien er altså utledet («derived») fra for eksempel en aksjepris, valutapris, råvarepris, rentenivåer med mere. Derivater ble opprinnelig utviklet for å kunne garantere jordbrukere en bestemt pris på forhånd, før avlingen var ferdig. I dag er de sentrale instrumenter for å håndtere risiko i finanssystemet.

Et derivat vil for eksempel kunne gi deg retten til å kjøpe en aksje på en gitt dato i fremtiden, til en forhåndsavtalt pris. Hvis den faktiske aksjeprisen ligger over den avtalte prisen, vil du tjene penger. Er prisen under, taper du penger. Opsjoner, forwards, futures, swaps og hedging er noen typer derivater. Ved hjelp av disse kan man tjene penger på at markedet går opp, ned eller står stille. Kombinasjonene er uendelige, det finnes for eksempel derivater av derivater.

Kompleksiteten og hemmeligholdet knyttet til derivater, gjør at disse er vanskelig å regulere. En stor andel hedgefond er registrert i skatteparadis. Derivater har også fått kritikk for å bidra til finanskrisen. (Se også Hedgefond og Over-the-counter)
 

Det internasjonale pengefondet/valutafondet (International Monetary Fund - IMF)

Organisasjon med 185 medlemsland, som jobber for å fremme internasjonalt pengesamarbeid, ordnede valuta-forhold, stabil økonomisk vekst, høy sysselsetting, samt å yte finansiell bistand til fattige land. Har fått kritikk for å presse et markedsliberalistisk system på landene de støtter med økonomiske midler.
 

Dodd-Franck Wall Street Reform and Consumer Protection Act section 1504

En lov som den amerikanske kongressen vedtok 21. juli 2010. Innebærer at selskaper i utvinningsindustrien som er registrert på New York børsen årlig må oppgi betalinger de har gjort til myndigheter. Skal inkludere betalinger fra selve selskapet, dets datterselskaper eller enheter kontrollert av selskapet i forbindelse med kommersiell utvinning av olje-, gass- og mineralressurser. Skal inkludere betalingsform og totalsum for hvert prosjekt. Loven blir av og til feilaktig betegnet som «land-for-land-rapportering». (Se Land-for-land-rapportering). Les mer om loven her.

Enhetlig skattelegging (Unitary taxation)

Hensikten er å fjerne den skattemessige fordelen av å forskyve overskudd til andre land (se Internprising).  Enhetlig skattelegging / unitary taxation innebærer å se på den totale inntekten i et multinasjonalt selskap, altså inntekten i alle land samlet. Deretter benytter man en formel (formulary apportionment) for å fordele den skatten som skal tilfalle hvert enkelt av landene. Formelen inneholder elementer som salg, ansattekostnader og eiendeler. Hvert enkelt land kan selv bestemme hvilket skattenivå de ønsker.  I EU benyttes begrepet Common Consolidated  Company Tax Base (CCCTB) om denne metoden. Metoden anvendes i føderale stater, slik som USA. Les mer i dette faktaarket.

EUs sparedirektiv (EU Savings Tax Directive)

Et direktiv som involverer automatisk utveksling mellom stater av informasjon om renteinntekter og navn på kontoinnehaver. Hensikten er at å hindre at personer gjemmer unna penger i et annet land enn der de bor, for å unngå å betale skatt på renteinntektene. Trådde i kraft 1. juli 2005. Norge forhandler om å bli inkludert. Det jobbes med en revisjon av direktivet som skal involvere blant annet selskaper og truster. (Se truster).

Inkluderer ikke bare EU-medlemmer, men også skatteparadis som Cayman Islands og Sveits. Noen få stater i EU, og de fleste stater utenfor EU har imidlertid ikke automatisk utveksling av informasjon, men en såkalt «withholding tax» istedet der de slipper å oppgi navn på kontoinnehaver – og dermed kan fortsette å opprettholde banksekretessen. Fra 1. juli 2011 øker skattesatsen på denne witholding tax fra 20% til 35%, og skatteinntektene fordeles mellom personens bostedsland (75%) og landet der pengene er plassert (25%).  Les mer i våre faktaark her.

Export processing zone/ Free trade zone – EPZ/FTZ

Et avgrenset område i et land der landets gjeldende skatteregler og reguleringer er opphevet. Dette gjør at disse områdene i praksis er skatteparadis inni landet. Gjøres for å tiltrekke seg utenlandske investeringer. 

Extractive Industries Transparency Initiative – EITI

En global standard som skal skape større åpenhet om betalingsstrømmene som går fra petroleums- og gruveindustrien til myndighetene. EITIs formål er at dette på sikt kan bidra til bedre styresett, mindre korrupsjon og danne grunnlag for økonomisk og sosial utvikling i disse landene. Dodd-Franck direktivet i USA ligner på EITI-standarden. (Se Dodd-Franck). 

Financial Action Task Force – FATF

En mellomstatlig organisasjon stiftet i 1989 etter initiativ fra G7. Hensikten er å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Sekretariatet sitter i OECD sitt hovedkontor i Paris. OECD og FATF er to separate organisasjoner, selv om det er stor overlapp mellom medlemslandene i begge organisasjonene. Hjemmesiden til FATF.

G20

En institusjon som består av finansministre og sentralbanksjefer fra 20 store land (19 land + EU). Inkluderer industrialiserte land og utviklingsland. Hjemmesiden til G20.

G7

En institusjon som består av finansministre fra syv store industrialiserte land: USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia og Canada. 

G8

En institusjon som består av statslederne fra åtte store land: USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Canada og Russland. I tillegg deltar EU. Hjemmesiden til G8.

Hedgefond

Et hedgefond kan investere i omtrent hva som helst, men spesialiserer seg ofte i spesifikke nisjer, som råvarer og valuta. Hvis man investerer i et hedgefond er det ofte vanskelig å vite hva man har investert i. Forskjellen på et hedgefond og et aksjefond er at et hedgefond kan «shorte» aksjer. Dette betyr at det kan kan selge aksjer til en kunde i dag til en spesifikk pris, men som man enda ikke eier. Aksjen kjøper man så i morgen, og hvis prisen har falt i mellomtiden, tjener man penger. Aksjefond kan ikke gjøre dette, og må sitte på aksjer selv om markedet faller.

Er som regel enten uregistrert eller registrert i skatteparadis for å minimere reguleringer og skatt. Et hedgefond kan benytte hedging-strategier, se Derivater.

Hemmeligholdsindeksen (Financial Secrecy Index – FSI)

Identifiserer og rangerer skatteparadiser. Rangerer landene på grunnlag av størrelsen av finansindustrien i landet, og graden av hemmelighold. Indeksen synliggjør grad av hemmelighold for hvert land i en egen «opacity score». Hvert land har egne «Jurisdiction reports» som inkluderer anbefalinger om hvordan landene kan forbedre hemmeligholdet. Utviklet av Tax Justice Network.  Les mer i temabeskrivelsen.  Hjemmesiden til Financial Secrecy Index finner du her.

International Accounting Standards Board – IASB

Utviklingsorganet i IFRS som utvikler standarder innenfor finansiell rapportering. Se IFRS.

International Financial Reporting Standards (IFRS) Foundation

En stiftelse som har som formål å utvikle globalt aksepterte standarder (International Financial Reporting Standards) innenfor finansiell rapportering, gjennom sitt standard utviklingsorgan IASB.  Se IASB. Hjemmesiden til IFRS.

Internprising (transfer pricing)

Prisen selskaper setter på varer og tjenester som det handles med internt i selskapet. Misbruk av internprising er en svært vanlig måte å unngå skatt på. Prisene settes da for høy eller lavt i forhold til markedsprisen på varen, slik at et selskap plassert i et høyskattland får kunstig lavt overskudd eller tap, og et selskap i et lavskattland får kunstig høyt overskudd. Dette kalles interfeilprising/transfer mispricing. Anvendes også på elementer som ikke er enkelt å avgjøre hva som er riktig «markedspris», slik som patentrettigheter, gjeld, lisenser, delproduksjoner og så videre.  

Kapitalflukt (Capital flight)

Ulovlig kapitalflukt er penger fra korrupsjon og kriminalitet, samt utbytte av lovlig virksomhet som ikke oppgis til beskatning.     Ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse utgjør en stor trussel for inntektsgrunnlaget i alle land, men er et spesielt stort problem for utviklingsland. Les mer og se størrelsen på kapitaflukt i temabeskrivelsen.

 

Land-for-land-rapportering – LFLR (Country-by-country reporting – CBC)

En rapporteringsstandard som innebærer at selskaper, for hvert land de opererer i, blant annet viser inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte. Dagens gjeldende rapporteringsstandard innebærer derimot at selskaper kun trenger å vise tall på aggregert nivå, for eksempel ett samlet tall for alle land i Afrika og Asia. Flernasjonale selskap flytter overskudd mellom land, ofte via skatteparadiser, for å redusere skatt. Land-for-land-rapportering vil synliggjøre slik flytting av overskudd og dermed gjøre det lettere å oppdage skattejuks.  Les faktaark og rapport om LFLR her. Se også utdypning i temabeskrivelsen.

Merverdiavgift - MVA / Merverdiomsetningsavgift – Moms (Value Added Tax – VAT)

En omsetningsavgift på det endelige forbruk av varer og tjenester. MVA skal beregnes og betales ved omsetning av alle varer og tjenester, med mindre omsetningen er særskilt unntatt. Avgiften skal som hovedregel beregnes i alle ledd i omsetningskjeden, også på innførsel av varer og visse tjenester fra utlandet. MVA betales i hovedsak av sluttbrukerne, ettersom selskaper kun betaler den MVA som er differansen mellom avgiften de har lagt på salg (utgående merverdiavgift) og avgift de har betalt på kjøp (inngående merverdiavgift). Les mer hos Skatteetaten.

Nordisk råd

Et samarbeid for de nordiske parlamentarikerne. Rådet fungerer blant annet som rådgivende organ for de nordiske regjeringene. Omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samt de tre selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland.  Nordisk råd sin hjemmeside.

Nordisk ministerråd

De nordiske regjeringenes samarbeidsorgan. I ministerrådet møtes representanter for regjeringene og utformer blant annet nordiske konvensjoner. Nordisk ministerråd sin hjemmeside.

Organisation for Economic Co-operation and Development – OECD

Et forum for regjeringer i 34 land. Måler produktivitet og global handel og investeringer, og utvikler standarder innen flere områder, som inkluderer informasjonsutvekslingsavtaler med skatteparadis(Se TIEA). OECD sin hjemmeside.

Over-the-counter – OTC

Handel med aksjer og andre finansinstrumenter som derivater, gjennom et nettverk av forhandlere, og ikke gjennom en av de offisielle børsene. Gjør at denne typen handel er vanskelig å regulere og å vite hvem som står bak handelen.  

Publish What You Pay – PWYP

Et globalt netverk av sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for åpenhet i utvinningsindustrien.  PWYP sin hjemmeside.

Ring fencing

Når et land har forskjellige skatteregler og reguleringer ovenfor selskaper som er er eid av utlendinger, i motsetning til selskaper som er eid av landets egne innbyggere. Dette gjøres typisk av skatteparadis.

Sekretesse

Et særtrekk ved lovgivningen i skatteparadis. Sterke restriksjoner på innsyn, tilslørende selskaps- og truststrukturer og manglende offentlige registre. Strukturene frister til kriminalitet både i form av skatteunndragelse, hvitvasking av midler og en rekke andre forbrytelser.  

Skadelig skattekonkurranse (Race to the bottom)

Trenden av synkende skattenivå og færre reguleringer på kapital. Oppstår som en følge av konkurranse mellom stater for å tiltrekke seg og beholde investeringer.  

Skatteavtale (Double tax treaty)

En avtale mellom to stater eller områder for å sikre at inntekt som er tjent i det ene landet, men mottas i det andre, kun skattes én gang.

Skattemoral (Tax compliance)

Å betale sin skatt uten å drive med skatteunngåelse eller skatteunndragelse. En person som oppfører seg i henhold til lovens hensikt utviser skattemoral.  

Skatteparadis (Tax Havens / Secrecy jurisdictions / Offshore financial center – OFC)

Skatteparadis er land eller områder som kjennetegnes ved at de har forskjellige skattesystemer for lokale innbyggere og utlendinger. Skatteparadis tilbyr ikke bare utlendinger lav eller ingen skatt, men også anonymitet og enkle, raske og fleksible regler for registrering. Dette er en grunn til at de også går under navnet ”secrecy jurisdictions”. De fleste skatteparadis er også Offshore financial centers, men disse er ikke synonymer. En OFC har en aktiv tilstedeværelse av finanssenter, med filialer/datterselskaper av internasjonale banker. OFCene selv misliker dette begrepet, og foretrekker «International Finance Centers». Les mer om skatteparadis i temabeskrivelsen.

Skatteplanlegging (Tax planning)

Lovlige metoder for å søke å ikke betale mer skatt enn nødvendig. Begrepet brukes for aktiviteter som både følger lovens, men som heller ikke går lengre enn hva som er lovens hensikt, i motsetning til skatteunngåelse. 

Skatteunndragelse (Tax evasion)

Å unngå å betale skatt, eller betale for lite skatt. Vanligvis ved å oppgi feil opplysninger til skattemyndighetene. Dette er ulovlig aktivitet. I temabeskrivelsen Kriminalitet er dette utdypet. Se også Skatteunngåelse.

Skatteunngåelse (Tax avoidance)

Å bruke gjeldende skattelovgivning for å søke å redusere skatt. Dette vil være lovlig, men strider mot lovens hensikt og utnytter myndigheters manglende forståelse eller evne til å utforme og håndheve et lovverk effektiv. Spesielt er det et problem at det eksisterer lite eller ingen lovgivning internasjonalt, og i dette vakuumet er det mulig å lage selskapsstrukturer som utnytter dette. For eksempel bruk av komplekse metoder for å utnytte smutthull i den hensikt å unngå skatt. I temasbeskrivelsen Kriminalitet er dette utdypet.  Se også Skatteplanlegging.

Skatteutvekslingsavtale (Tax Information Exchange Agreement - TIEA)

Avtaler mellom to land (bilaterale avtaler) som etablerer regler for utveksling av informasjon relatert til skattesaker. Modellen for avtalene er laget av OECD. Avtalene er imidlertid ineffektive. Myndigheter må bruke store ressurser på bevisførsel for hvert enkelt tilfelle. (Se også Automatisk informasjonsutveksling.)

Special investment vehicle – SIV

En form for SPV (se SPV).

Special purpose vehicle – SPV/SPE

Datterselskap eller tilknyttede selskaper i store selskaper som normalt etableres for å håndtere risiko. På grunn av svakheter i regulering og revidering av disse, benyttes de også til å utnytte manglende reguleringer, ustede komplekse finansielle instrumenter og skjule gjeld.

Tax holidays

En tidsperiode der et selskap som investerer i landet, ikke trenger å betale skatt i en viss periode, etter avtale med myndighetene i det landet.  

Thin capitalisation

Det å finansiere et selskap med en høy andel lån, istedenfor med aksjer. Benyttes av transnasjonale selskap for å redusere overskudd i et datterselskap ettersom renter på lån oftest kan trekkes fra på skatten. Aksjeutbytte beregnes derimot oftest ut fra inntekt etter skatt. Rentene blir som regel utbetalt til et annet datterselskap som er plassert i et skatteparadis, der skatt ikke må betales. Dette gir en total reduksjon i skatten for det transnasjonale selskapet.

Transnasjonale/multinasjonale selskap (Transnational/multinational corporations – TNCs/MNCs)

Et selskap med datterselskap i to eller flere land.

Trust

En avtale mellom parter for forvaltning av en formue. «Forvalterne» holder formelt eiendomsretten til formuen, og forplikter seg til å råde over formuen til det beste for de som er de faktiske eierne, eller «beneficial owners». «Beneficial owners» er de som nyter godt av trustens midler, og kan oversettes med «tilgodesette/begunstigede» eiere. Trusten vil ofte være øverste ledd i en selskapsstruktur med datterselskaper i flere andre land. Når truster plasseres i skatteparadis og benytter komplekse underliggende selskapsstrukturer, er det ofte vanskelig å avdekke de reelle eierforholdene da man må gjennom flere lag med hemmelighold.

Verdensbanken

Fellesbetegnelsen for fem internasjonale organisasjoner som yter finansiell bistand og rådgivning for å fremme økonomisk utvikling og medvirke til fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. Banken er en del av FN-systemet, men er eid av landene som har skutt inn bankens kapital. Verdensbankens hjemmeside.

Kildeskatt (Withholding tax)

Betyr å "holde tilbake" skatt. Brukes om når myndighetene krever at skatt blir betalt av et beløp før det blir utbetalt eller brukt. I Norge gjøres dette for eksempel ofte i forbindelse med lønnsutbetalinger. I internasjonal sammenheng betyr det at myndighetene i en stat, holder tilbake skatt som er opptjent av personer som ikke bor i denne staten. Skatten betales så videre til den staten der personer har bosted, eller den fordeles mellom begge statene. Vil typisk kunne omfatte renteinntekter, utbytte, lisensinntekter og royalties. Se «EUs sparedirektiv» for eksempler.