Av Atle Sommerfeldt (generalsekretær i Kirkens Nødhjelp), Markus Nilsen (leder i Changemaker) og Sigrid Klæboe Jacobsen (styreleder i Tax Justice Network Norge).
Verdens største selskaper snyter i dag verdens fattige for 160 milliarder dollar i skatteinntekter. Tilsvarende var i 2009 tallet for all bistand 120 milliarder dollar.
Vi vet at mange av disse pengene gjemmes i skatteparadis. Det finnes i dag ingen entydig definisjon av hva et skatteparadis er, men ofte nevnes begrepet i sammenheng med svært lav eller ingen skatt. Dette akkompagneres av hemmelighold uten effektivt innsyn for skattemyndigheter. Skatteparadis gjør det mulig for selskaper, organiserte kriminelle og privatpersoner å unndra seg beskatning, både lovlig, gjennom aggressiv skatteplanlegging, og ulovlig gjennom skatteunndragelse.
Den viktigste mekanismen er intern feilprising eller feilfakturering. Ved å prise varer feil, flyttes overskuddet dit der det betales minst skatt. Det taper både fattige og rike land stort på. Halvparten av verdens handel passerer gjennom skatteparadis, og halvparten skjer internt i multinasjonale selskaper.
Vi ønsker at Regjeringen innfører nye regnskapsregler for selskaper registrert på Oslo Børs etter prinsippet om land-for-land-rapportering. Denne type rapportering innebærer at flernasjonale selskap må oppgi hva de tjener og hvor de tjener det, og dermed hvor mye skatt som betales hvor. Vi ønsker at Norge må arbeid aktivt for tilsvarende internasjonale regler. Dessverre ser det ut til at den rødgrønne regjeringen er i ferd med å bli en miste initiativet internasjonalt i dette spørsmålet.
Etter kapitalfluktutvalgets rapport publisert i juni 2009, har få beslutninger blitt tatt. Regjeringen satte riktignok i gang et samarbeid mellom statssekretærer i ulike departementer våren 2010. Regjeringen informerte om ”samarbeidet mellom Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Justisdepartementet for å styrke norsk politikk på dette området. Målet er å se ulike politikkområder med berøring til kapital og utvikling i sammenheng, slik at Norge kan bidra til å styrke arbeidet mot fattigdom i verden, utover det rent bistandsmessige”
Andre tiltak er at UD har gitt mer midler til forskning, det er etablert et dialogprosjekt for kapital og utvikling, og det gis midler til kompetansebygging av skatteadministrasjoner i Sør. Regjeringen har også delvis stoppet det statlige invensteringsfondet Norfunds bruk av skatteparadis. Dessverre er ikke stoppen ennå ledsaget av nye, helhetlige kjøreregler.
Imidlertid tar ikke Regjeringens tiltak tak i roten av problemet. Det viktigste er å få på plass nye regnskapsregler og regulering på Oslo Børs. Da er Finansdepartmentet den viktigste aktøren. På direkte spørsmål svarer Sigbjørn Johnsen at Norge deltar i den internasjonale diskusjonen i OECD og EU og at det er et tema som vurderes.
Norge sitter dermed og avventer i en situasjon hvor det er avgjørende med effektive, globale grep. I en rapport fra PERI-instituttet ved Universitetet i Massachusset, viser beregninger at det mellom 1970 og 2004 forsvant 607 milliarder dollar gjennom ulovlig kapitalflukt fra 40 afrikanske land.
Det skjer samtidig som EU og USA rykker fra Norge i kampen mot skatteparadisene. President Barack Obama kjempet i fjor sommer gjennom den såkalte Dodd-Frank loven, bedre kjent som USAs nye finanslov. Som en del av denne loven, underlegges alle selskaper registrert i USA innenfor olje, gass og gruvevirksomhet strengere krav til rapportering. Det kreves her at selskapene må opplyse om alle betalinger til myndighetene på hvert enkelt prosjekt, i en årlig rapport. Rapporten skal også offentliggjøres.
Den amerikanske loven går langt i retning land-for-land-rapportering for utvinningsindustrien. Her er det også snakk om prosjekt – for- prosjekt – rapportering, som for mange selskaper kan bety enda mer omfattende arbeid.
Storbritannia gikk på sin side nylig offentlig ut og støttet et tilsvarende regelverk innen EU. Dette sammenfaller med at EU nå reviderer aktuelle direktiver. Det jobbes nå målrettet for å få inn land-for-land-rapportering i direktivene om regnskap. Her settes reglene for hvilke tall som må offentliggjøres. Regnskap, årsrapport og revisorrapport for alle EU-selskap må publiseres etter i samsvar med disse direktivene. Slike regler vil kunne ha stor betydning for utviklingsland. Med sine 290 milliarder euro i året, står EU i dag for over en tredjedel av de globale investeringer i land utenfor egne grenser.
I dagens versjon av direktivet, foreslås det at utvinningsindustrien bør rapportere land for land, men inneholder ingenting bindende, og henviser ikke til selskaper utenfor utvinningsindustrien. Vi knytter imidlertid håp til at revideringsprosessen kan gjøre noe med dette. Konsekvensen kan bli at en slik type rapportering innføres for alle selskap i EU.
Endringer i reglene vil antagelig også måtte innføres i Norge. Det er imidlertid en lang juridisk prosess som nå settes i gang. Man forventer at de endrede direktivene kan vedtas i 2013.
En sterk talsperson for land-for-land-rapportering og åpenhet i EU er Eva Joly. Hun leder i dag utviklingskomiteen i EU-parlamentet. Tirsdag 8.mars vedtok parlamentet en tekst lagt frem av Joly, som taler sterkt for en snarlig innføring av land-for-land-rapportering. Vedtaket er en milepæl, og gjør at EU nå er ett skritt nærmere en rapporteringsstandard som kan forebygge ulovlige kapitalstrømmer ut av utviklingsland.
Det er på høy tid at den rødgrønne regjeringen setter opp tempoet. Norge har blitt tatt igjen av USA og EU, men har fremdeles muligheten til å sette agendaen. Å passivt vente på nye direktiver fra EU, kan ikke regjeringen være bekjent av. Ballen ligger nå hos finansminister Sigbjørn Johnsen. Sammen med våre partnere i fattige land, håper vi på handling fra solidaritetsregjeringen.
Kronikken stod på trykk i Klassekampen 18. mars 2011.