Tax Justice Network Norway

English

Skatteparadis – en innføring

Saker som omhandler skatteparadis dukker stadig opp i media, i forbindelse med store avsløringer om hvitvasking, skatteunndragelse, ulovlig kapitalflukt, eller milliardærer som har flyttet pengene sine ut av landet. Men hva er egentlig et skatteparadis?

Det kanskje fremste kjennetegnet til skatteparadisene er at de tilbyr hemmelighold. Nettopp av denne grunnen har de også lenge vært omhyllet av mystikk. De senere årene har imidlertid lekkasjene Swissleaks, LuxLeaks og nå sist – Panama Papers og Paradise Papers – gitt oss et langt tydeligere bilde av hvilken rolle skatteparadisene spiller i den globale økonomien.

Skatteparadiser er stater (Sveits) eller jurisdiksjoner (Jomfruøyene, geografiske områder som ikke er selvstendige stater, men som likevel kan bestemme lover og regler på visse områder). De forsøker å tiltrekke seg selskaper, private formuer og finansinvesteringer fra andre land gjennom blant annet å tilby lav skatt.

Skatteparadis har særlig gunstige skattesystemer for å tiltrekke seg utenlandske investeringer. Mens utlendinger får svært fordelaktige betingelser, gjelder ofte mer «normale» skatteregler for skatteparadisets egne innbyggere. En slik todeling kalles ofte for inngjerding av skattesystemet. Videre tilbyr skatteparadis utlendinger enkle, raske og fleksible regler, med lite byråkrati (lite tilsyn, eller kontroll), som regel i kombinasjon med lav eller ingen skatt.

De fleste skatteparadiser spesialiserer seg på avgrensede markeder – som hedgefond på Caymanøyene, holdingsselskaper i Nederland, bankvirksomhet i Sveits eller skipsregistrering i Liberia. Mange skatteparadis kan også tilby anonymitet og hemmelighold. Dermed kan det bli vanskelig å spore verdier og selskaper tilbake til de som egentlig eier eller kontrollerer dem.

Dette er mulig fordi de fleste skatteparadis tillater selskaper å være registrert i landet uten å rapportere verken om selskapets virksomhet, økonomiske tilstand eller detaljer rundt eierskap. I de tilfellene hvor informasjon om aksjeeiere og ledelse må rapporteres inn til myndighetene, gjøres informasjonen svært sjelden offentlig tilgjengelig av skatteparadiset, for eksempel i et søkbart register.

Enn videre tillater de fleste skatteparadis at selskaper står registrert i navnene på såkalte stråmenn. En stråmann er en person som får betalt for å være oppført eier, direktør eller ansvarlig for et selskap, selv om han eller hun i praksis ikke er involvert i selskapet. Så selv om den oppgitte informasjonen i skatteparadiset blir utlevert til et annet lands politimyndigheter, vil ikke dette nødvendigvis gi noen nyttige opplysninger om hvem som egentlig står bak selskapet. På grunn av de mange måtene skatteparadis bidrar til å skjule viktig informasjon, kalles de noen ganger for hemmeligholdsjurisdiksjoner (for å se mer om dette – sjekk ut Financial Secrecy Index).

I praksis gjør skatteparadisene det mulig for personer og selskaper å omgå lovverket i sine egne hjemland. Dette gjelder ikke bare skatt, men også lover knyttet til arv, konkurser, skilsmisser, kreditorer, finansreguleringer og en rekke andre områder.

Skatteparadisene er i stor grad avhengig av en global finans- og rådgivningsindustri. Det er de som formidler tjenestene som muliggjøres av skatteparadisenes lovverk. Disse mellommennene kan ofte være store, anerkjente banker, konsulenter og revisjonsselskaper, noe som har blitt tydelig gjennom de seinere årenes lekkasjer. (Les mer om dette i boka «Skjult»).

Deler av denne artikkelen er hentet fra en artikkel som artikkelforfatteren har skrevet for NUPIs artikkelserie «Hvor Hender Det?»: Skatteparadisene lekker.

Se Financial Secrecy Index for å lære mer om hvilke land som tilbyr hemmelighold.
I vår ordliste finnes mer informasjon om metoder og aktører i skatteparadis.
I våre nøkkeltall finner flere tall som viser skadevirkningene av skatteparadis, og kildene til tallene som er nevnt i teksten.