Tax Justice Network Norway

English

Verktøy

Hemmeligholdet har ikke oppstått tilfeldig, men er skapt av politiske beslutninger. Derfor er det også mulig å få til en endring. Tax Justice Network har vært sentral i å utvikle konkrete løsninger og jobber for å få disse gjennomført nasjonalt og internasjonalt. .

Land-for-land-rapportering (LFLR)

LFLR er en rapporteringsstandard som innebærer at selskaper, for hvert land de opererer i, blant annet viser inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte. Dagens gjeldende rapporteringsstandarder innebærer derimot at selskaper kun trenger å vise tall på aggregert nivå, for eksempel ett samlet tall for alle land i Afrika og Asia. Flernasjonale selskap flytter overskudd mellom land, ofte via skatteparadiser, for å redusere skatt. Land-for-land-rapportering vil synliggjøre slik flytting av overskudd og dermed gjøre det lettere å oppdage skattejuks.

En slik rapportering vil gjøre det enklere for myndigheter å oppdage skattejuks, og for innbyggere å holde selskaper ansvarlige for sine aktiviteter i landet. Selskaper vil også ha nytte av slik rapportering, ettersom investorer ikke har tilstrekkelig informasjon når de skal evaluere risiko med dagens rapporteringsstandard.

Vi krever at slik rapportering må innføres for alle multinasjonale selskaper som opererer i Norge.

Les faktaark og rapporter om LFLR.


Hemmeligholdsindeksen (Financial Secrecy Index)

Korrupsjonsindekser har en tendens til å peke fingeren på afrikanske og andre fattige nasjoner som verdens "mest korrupte" land. Men dette gir et galt inntrykk, da det ofte er disse landene som er ofre for ulovlig kapitalflukt. Det er viktig å identifisere de landene som gjør ulovlig kapitalflukt mulig. Tax Justice Network har derfor utarbeidet det som antagelig er den mest grundige og uavhengige oversikten over skatteparadis gjennom sin Hemmeligholdsindeks eller Financial Secrecy Index.
Indeksen identifiserer og rangerer skatteparadiser på grunnlag av to kriterier: graden av hemmelighold og størrelsen av finansindustrien i landet. Hemmeligholdet synliggjøres i en egen «opacity score». Denne er utarbeidet på blant annet grunnlag av hvor åpent landet er gjennom sine lover, forskrifter, samarbeid om informasjonsutveksling. Det er utarbeidet egne «Jurisdiction reports» som detaljert beskriver dette, og som inkluderer anbefalinger om hvordan landene kan forbedre hemmeligholdet.

Vi krever at regjeringen, med utgangspunkt i dette, jobber for en ny offisiell definisjon av hva som kjennetegner et skatteparadis og bruker denne i sitt arbeid.

Financial Secrecy Index har en egen hjemmeside. Les også saken USA og England på topp.


Automatisk informasjonsutveksling

Automatisk informasjonsutveksling mellom to land kan forklares slik: Land A og Land B inngår en avtale som gjør det mulig å  identifisere hverandres innbyggere. Når en person fra Land A har inntektsbringende aktivitet i Land B, vil Land B utveksle data med land A som gjør at man automatisk kan registrere, fastsette og avstemme skattbar inntekt, skatteplikt og beregne skatt samt innkreve og fordele denne mellom partene. Skattbar inntekt kan være overskudd i selskaper, renteinntekter, utbytte og royalty.
Med slik utveksling, ville dagens bilaterale informasjonsutvekslingsavtaler (se ordliste), blitt mye mer effektive. Myndighetene vil da kunne se hvem som bruker skatteparadisene, hvor mye de har plassert der, og dermed også hvor de skal begynne å lete etter skattesnytere. En enklere variant er implementert i EU under Sparedirektivet (se ordliste).

Vi krever at Norge må jobbe for at Sparedirektivet blir utvidet, og at utviklingsland blir inkludert.

Les mer om automatisk informasjonsutveksling.

Enhetlig skattelegging (Unitary taxation)

Fjerner i stor grad den skattemessige fordelen av å forskyve overskudd til andre land.  Enhetlig skattelegging innebærer å se på den totale inntekten i et multinasjonalt selskap, altså inntekten i alle land samlet. Deretter benytter man en formel (formulary apportionment) for å fordele den skatten som skal tilfalle hvert enkelt av landene. Formelen inneholder elementer som salg, ansattekostnader og eiendeler. Hvert enkelt land kan selv bestemme hvilket skattenivå de ønsker.  I EU benyttes begrepet Common Consolidated  Company Tax Base (CCCTB) om denne metoden. Metoden anvendes i føderale stater, slik som USA. Lær mer om enhetlig skattelegging i dette faktaarket.

Trykk her for oversikt over saker som omhandler temaet Verktøy (ferdig filtrert fra vår ressursbase).