Trumps skattereform: Fra skattekonkurranse til skattekrig
President Trump har fått støtte for en omfattende skattereform i USA, som har mål om å kutte skatter betydelig. I USA har kritikerne av skattereformen lagt vekt på at effektene vil føre til økt økonomisk ulikhet – det er hovedsakelig de rikeste, store selskaper, eiendomsinvestorer og hedgefond investorer som vil nyte godt av reformen.
Ifølge beregninger økonomen Paul Krugman viser til vil 83% av skattekuttene gå til de 1% rikeste.
Skattereformen har også kommet under kritikk for å ville øke USAs gjeld og budsjettunderskudd. Myndighetene vil ha mer enn $1000 milliarder dollar i reduserte skatteinntekter i løpet av de neste 10 årene i følge flere uavhengige beregninger.
Kollisjonskurs med EU
Seks av finansminstrene i EU står sammen bak et brev sendt til USAs finansminister Steven Mnuchin, hvor de advarer om at deler av skattereformen vil være i strid med internasjonale avtaler under Verdens Handelsorganisasjon (WTO), og eksisterende skatteavtaler.
Særlig to elementer av skattereformen er problematiske. Det første er et element som skal oppmuntre selskaper til å beholde inntektene på intellektuelle rettigheter (IP) i USA. Dette er utformet på en måte som gjør at selskaper får større reduksjon i skatt jo mer de eksporterer, og kan derfor sies å være en eksportsubsidie, som er ulovlig under dagens internasjonale handelsregime i WTO.
Det andre elementet er under en overskrift med et hederlig formål - å hindre at selskaper flytter sine overskudd "offshore", til lavskatteland. Dette vil innføre en 20% skatt når selskaper betaler for IP-tjenester til andre selskaper i samme konsern (selskapsgruppe) utenfor USA, med mindre dette selskapet i utlandet velger å betale skatt til USA. Hensikten er å motvirke en vanlig metode for å flytte profitt ut av USA. Men innretningen av skatten vil kunne ramme diskriminerende utenlandske selskaper - og tvinge de til å skattlegges i USA framfor i andre land. Begge de to foreslåtte innretningene for denne skatten (en av Representantenes Hus og en av Senatet) vil trolig være i brudd med WTO-avtalen.
I brevet fra EUs finansministere påpeker de i tydelige ordlag problemene med skattereformen til USAs finansminister. Det er imidlertid lite trolig at hensynet til EU-landene vil tillegges mye vekt i USAs politiske landskap.
Vil føre til en tilspissing i den globale skattekonkurransen
Den omfattende reformen vil gjøre at USA tilspisser den globale skattekonkuransen. Den medfører en senking av den generelle selskapsskatten fra 35% til 21%. Skattesatsen på inntekter fra intellektuelle rettigheter, patenter og liknende vil imidlertid være på 12,5%. I tillegg fjernes en mekanisme som skal sikre at selskaper betaler minimum 20% selskapskatt, for å sikre at lønnsomme selskaper i praksis ender opp med å faktisk betale et minimum av skatt. Med reformen går USA over til det som kalles territorialbeskatning, fra å tidligere å ha hatt globalbeskatning. Dette betyr at der amerikanske selskaper før var skattepliktig i USA til sine inntekter overalt i verden, blir Amerikanske selskapers inntekter opptjent i utlandet nå skattefrie i USA. USA stiller seg dermed på linje med en rekke skatteparadiser, som Singapore og Hong Kong. Målsetningen er å gi insentiver til å amerikansk kapital å "komme hjem" fra skatteparadisene.
De aggressive skattetiltakene fra USA vil trolig bli møtt med mottiltak i EU for å skattlegge amerikanske teknologiselskaper. Dermed kan skattereformen representere en overgang hvor vi går fra skattekonkurranse til skattekrig, og hvor saker trekkes inn for tvisteløsning under Verdens Handelsorganisasjon, som er det eneste juridiske rammeverket med bindende tvisteløsning internasjonalt, i fraværet av en internasjonal skatteorganisasjon.
Skatterabatt på å hente hjem skatteparadispenger
Trump ønsker med reformen å hente hjem de estimerte $2600 milliardene dollar som nå amerikanske selskaper har bygget seg opp i kapitalreserver i skatteparadiser. Reformen har derfor et amnesti, eller en engangs skatterabatt, hvor selskaper kan flytte kapital til USA for en redusert sats på 8% på illikvide verdier og 15.5% på likvide midler (kontanter og tilsvarende) fra skatteparadiser.
Vil trolig skape langvarige juridiske strider
At deler av skattereformen vil bryte med internasjonale avtaler er ikke nødvendigvis et hinder for USA. I de fleste stater vil internasjonale avtaler ha høyere rettslig status enn nasjonale lover. Dette er ikke tilfelle i USA. USAs grunnlov sier ikke noe om forholdet mellom internasjonale avtaler og nasjonale lover, og USAs høyesterett har praktisert et prinsipp om at "det nyeste gjelder". Den Amerikanske Kongressen har ved flere anledninger vedtatt lover som bryter med USAs skatteavtaler og som har "trumfet" disse. Andre stater vil sannsynligvis utfordre elementer av USAs skattereform i internasjonale tvisteløsningsdomstoler, noe som vil trekke ut i tid.