Financial Secrecy Index 2020: Norge best på åpenhet i Norden

Financial Secrecy Index 2020 viser at det blir mindre finansielt hemmelighold generelt i verden. Caymanøyene, USA og Sveits pekes ut som verstinger.

Her kan du utforske dataene i FSIs visualiserte rangering i fullversjon: https://fsi.taxjustice.no/

Av de nordiske landene kommer Norge for første gang best ut på rangeringen Financial Secrecy Index 2020 (FSI). Siden forrige gang Norge ble målt, har Stortinget vedtatt å innføre et eierskapsregister og Norge har styrket sitt antihvitvaskingsarbeid.

Aftenposten 19 februar: Norsk næringsliv hopper åtte plasser opp mot verdenstoppen i åpenhet

Caymanøyene har i år tatt førsteplassen, og kan dermed regnes som verdens største skatteparadis til tross for at øyene bare har 68.000 innbyggere. USA beholder sin andreplass og Sveits havner på tredje.

FSI viser i år at verdens land generelt går i retning av mindre hemmelighold. Trenden ser ut til å være at land samarbeider mer og bedre om utveksling av informasjon, og flere åpenhetstiltak er vedtatt. Samtidig er det urovekkende at store finanssentra som Caymanøyene, USA og Storbritannia alle har økt sitt hemmelighold siden forrige måling i 2018.

Her kan du se hvordan alle 133 land er rangert. https://www.financialsecrecyindex.com

Caymanøyene på topp

Caymanøyene har siden sist måling både økt grad av hemmelighold og vokst i størrelse, målt etter hvor stor andel av internasjonale finanstjenester Caymanøyene står for. Caymanøyene står i dag for en større andel av verdens internasjonale finanstjenester enn for eksempel Sveits.

Norge nå best i Norden

Norge havner på en 71.plass, en sterk forbedring fra forrige 2018 da Norge kom på 45. plass.

Norges forbedring skyldes først og fremst at Norge i 2019 vedtok å innføre et offentlig register over reelle eiere av selskaper, og at Norge har styrket sitt hvitvaskingsarbeid. Styrkingen av hvitvaskingsarbeidet ble satt i gang etter at Financial Action Task Force kom med sterk kritikk av det norske hvitvaskingsarbeidet i en rapport i 2014, og plasserte Norge på en liste over land med behov for særlig oppfølging. Etter å ha fulgt opp anbefalingene fra FATF ble Norge fjernet fra denne listen i 2019.

Selv om Norge har blitt mer åpent siden sist rangering, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår. Fortsatt mangler Norge for eksempel offentlig land-for-land rapportering for multinasjonale selskap. Den siste tidens debatt om Økokrim og bankenes rolles har også belyst at det fremdeles er store svakheter i antihvitvaskingsarbeidet.

USA og Storbritannia går i feil retning

USA beholder andreplassen, og har også økt hemmeligholdsgraden siden sist måling. USA er et av få land som ikke har blitt med i OECDs Common Reporting Standard, og som da fremdeles ikke deler skatteinformasjon med andre land. I flere delstater kan du registrere virksomheter med liten eller ingen informasjon om bakenforliggende eier, og siden sist måling har enda en amerikansk delstat åpnet for slikt hemmelighold.

Storbritannia er det landet som har hatt den mest dramatiske negative utviklingen siden sist, og har klatret opp til 12. plass fra 23.plass. Denne trenden kan fortsette for Storbritannia etter Brexit, om ledende politikere får gjennomslag for ønsket om å deregulere og omforme landet som et «Singapore-on-Thames» for å tiltrekke utenlandsinvestering.

Sveits har falt fra første til tredjeplass i rangeringen, og ser ut til å være et eksempel på et skatteparadis som går i riktig retning. Fremdeles er hemmeligholds-skåren høy sammenlignet med andre land, men den er blitt redusert etter at Sveits har åpnet for å dele informasjon med andre lands skattemyndigheter. Blant annet endret Norge sin skatteavtale med Sveits i 2019 for å legge til rette for slik informasjonsutveksling.

Hva som skiller FSI fra andre skatteparadislister

Financial Secrecy Index er verdens mest omfattende måling av finansielt hemmelighold og omfatter 133 land. FSI er politisk nøytral og baserer seg på offentlige og uavhengig verifiserte data. Nivået av hemmelighold, og landets andel av globale finanstjenester, kombineres for å gi den endelige rangeringen.

Mangelen på objektive målekriterier har kjennetegnet alle tidligere forsøk på å lage lister over skatteparadis. Dette gjelder blant annet for EUs «svarteliste» over skatteparadiser. EU fikk sterk kritikk for ikke å inkludere EUs egne medlemsland, på tross av at de er opplagte skatteparadis.

Hør også den nye TaxCast-episoden om FSI-resultatene: