Åpenhetstiltak mot økonomisk kriminalitet

Tax Justice Norge takker for muligheten til å gi innspill til stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet. I det følgende presenterer vi våre innspill til de to første spørsmålene etterspurt av regjeringen:

• Hva ser dere som de største utfordringene på deres felt når det gjelder bekjempelsen av økonomisk kriminalitet?
• Hva kan gjøres for å forebygge økonomisk kriminalitet bedre?
  

Finansielt og økonomisk hemmelighold gjør økonomisk kriminalitet lettere og mer lønnsomt. Enhver seriøs aktør innen profittmotivert økonomisk kriminalitet vil ha store fordeler av å benytte seg av selskaper og juridiske enheter – og særlig når deres personlige identitet ikke lar seg knytte til disse enhetene.

En stor utfordring er skatteparadiser, som opptrer som tilbydere innen hemmeligholdstjenester på et globalt marked. Så lenge skatteparadiser lar aktører kutte båndet mellom eierskap og identitet, ved å tilby bankkonti, selskaper, truster med mer hvor den reelle eieren bak ikke kan spores, kan kriminelle handlinger gjennomføres og vinning fra kriminalitet hvitvaskes med liten frykt for å bli tatt. Pengene kan også investeres uten frykt for at de spores tilbake til den kriminelle handlingen som skapte fortjenesten.

Slik hemmelighold tar mange former, men det er tiltak vi kan gjøre i Norge for å forebygge og motvirke:

Register for reelle rettighetshavere

Et register for reelle rettighetshavere plikter selskaper og andre juridiske enheter i Norge å oppgi den egentlige eieren – den fysiske personen som i siste instans har kontroll enten gjennom eierskap eller på andre måter, uavhengig av om denne personen eier den norske virksomheten indirekte gjennom selskaper eller truster i skatteparadis. Slike krav gjennomskjærer dermed lagene med hemmelighold som muliggjøres av skatteparadis.

Et slikt register ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2015, men er i skrivende stund ennå ikke på plass. En basisvariant av registeret skal innføres 01.01.2023. I forslaget til statsbudsjett for 2023 har imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet foreslått å kutte finansieringen av ferdigutviklingen av registeret, som etter planen skulle skje i løpet av 2023. Et slikt kutt vil gjøre registeret verdiløst, og totalt blottstilt for kontroll- og sanksjonsmuligheter.

Å sikre ferdigstilling samt en jevnlig utvikling og forbedring av et register for reelle rettighetshavere er et av de beste tiltakene regjeringen kan gjennomføre for å gi offentlige myndigheter et kraftfullt verktøy for å motvirke, etterforske og avdekke kriminalitet. Registeret er også sterkt etterspurt blant viktige allierte i arbeidet mot økonomisk kriminalitet, deriblant rapporteringspliktige foretak som er underlagt hvitvaskingsloven, og gravejournalister og pressen som ofte har en viktig funksjon i å avdekke større saker av korrupsjon og økonomisk kriminalitet.

Tinglysningsplikt for eiendom

Tinglysningsplikt for eiendom vil gjøre det langt mindre attraktivt å benytte eiendom som et ledd i økonomisk kriminalitet. Alle offentlige (tinglyste) opplysninger om hvem som eier eiendom i Norge, er tilgjengelig i Grunnboken. Den er altså det nærmeste vi har et offentlig eierskapsregister over eiendom, men den har noen påfallende mangler. Å tinglyse er ikke påbudt, og reelle eiere må ikke oppgis. Skjøter, det vil si dokumenter som overfører eiendomsrett, behøver ikke inneholde informasjon om den som skal overta eiendommen.

Når tinglysing er frivillig er det en risiko for at noen lar være å registrere eiendomsoverføringer. Da slipper man å betale dokumentavgiften på 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi. Dagens Næringsliv har vist at grunnbokens mangler gjør at mer enn 100 000 eiendommer er registrert på døde personer, at eierskap lett kan skjules i skatteparadis og at norsk eiendom kan brukes til hvitvasking og skatteunndragelse.

Med andre ord: Grunnboken gir ikke et godt bilde av hvem som eier eiendom i Norge. Vi vet ikke hvor store hullene er, men vi vet at de misbrukes. Myndigheter samarbeider i stadig større grad om utveksling av informasjon om bankkonti og andre finansielle investeringer. Eiendom og andre formuesobjekter har imidlertid uteblitt fra denne globale trenden, som gjør slike aktiva mer attraktive for finansielt hemmelighold og økonomisk kriminalitet.

Et av hindrene med å innføre tinglysningsplikt har vært at den har vært koblet sammen med dokumentavgiften, som er en viktig inntektskilde for staten. Scheel-utvalget (2014) og Eiendom Norge har tidligere foreslått å avskaffe dokumentavgiften, og bytte den ut med høyere bolig- og eiendomsbeskatning. Å tinglyse – altså gjøre offentlig kjent rettigheter til eiendom – har lange tradisjoner i Norge. Nå er det på høy tid å forberede ordningen. Når man ikke må offentliggjøre sitt eierskap til en eiendom, er det enkelt å skjule seg eller sine transaksjoner i eiendomsmarkedet. Risiko for hvitvasking og juridiske problemer som følger i kjølvannet av denne systemfeilen er stor, og hvorfor dette smutthullet ikke er tettet er uklart og ulogisk. Aktører som Eiendom Norge er derfor for tinglysingsplikt ved kjøp og salg av eiendom. Dette gir forbrukertrygghet, er et tiltak mot hvitvasking og gir økt transparens i eiendomsmarkedet.

Tinglysningsplikt vil tette flere svakheter i lovverket: Den omfattende bruken av blankoskjøter vil opphøre og døde mennesker vil ikke lenger kunne være registrert som eiere av eiendom. Det vil også gi større åpenhet knyttet til eiendommer som eies av selskaper. Dette gjelder særlig næringseiendom.

I handelen med næringseiendom er tinglysing unntaket heller enn regelen, og eierskiftene foregår ved salg av aksjer i eierselskapet. Eierskiftet blir dermed ikke registrert i eiendomsregisteret. Er eiendomsselskapet som selges registrert i utlandet, typisk i et skatteparadis, vil det heller ikke være spor av eierskiftet i det norske selskapsregisteret, som administreres av Brønnøysundregistrene. For full åpenhet om eiendomseierskap kreves dermed også et effektivt register over reelle rettighetshavere, som beskrevet over.

Styrke kunnskapsgrunnlag og kontrollarbeid

Vi oppfordrer regjeringen til å støtte forskning på og styrking av etatfaglig kunnskapsgrunnlag på økonomisk kriminalitet, hvitvasking og skattekriminalitet. Dette bør ikke bare omfatte ikke bare forsknings- og utdanningsinstusjoner men bør også inkludere støtte til kompetanseheving for presseorganisasjoner og støtte til uavhengige sivilsamfunnsorganisasjoner, som alle er viktige aktører for å presse frem ny informasjon, fremme nye ideer og tiltak og avsløre økonomisk kriminalitet.

Datalekkasjer fra skatteparadiser har gitt forskere tilgang til unike datasett som har nyansert bildet av hvem som unndrar inntekt og formue fra beskatning i Norge. Denne typen forskning er avgjørende for utvikling av målrettet politikk mot skatteunndragelse. Skatteetatens kontroller av handel mellom nærstående selskap bidrar alene til 10 milliarder kroner i økte skatteinntekter årlig.

Myndighetenes arbeid med kontroll av skatteunndragelser bør styrkes gjennom å:

• Styrke finansieringen av Skatteetaten og Økokrim (Enhet for finansiell etterretning)
• Øke finansieringen til skatteforskning
• Sikre finansiering av uavhengige professorstillinger på skatterett

Gjennomføring av viktige EU-direktiver

Regjeringen har ennå ikke innført EUs rådsdirektiv 2018/822/EU, vanligvis kalt «DAC 6» eller fulgt opp NOU 2019: 15 om skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt. DAC 6-direktivet omhandler blant annet innføring av opplysningsplikt om innenlandske og grenseoverskridende skattepakker for å hindre aggressiv skatteplanlegging.

Skatteadvokaters påberopelse av sterk taushetsplikt ved skatterådgivning er til hinder for kontroll og effektiv skattlegging fra skattemyndighetenes side. Vi viser til vårt høringsinnspill til ny advokatlov, for behovet om å fjerne advokaters sterke taushetsplikt ved skatterådgivning.

Regjeringen har ennå ikke iverksatt ny lov om røystingsrådgjevarar og endringer i aksjelovgivningen mv. (SRD II, åpenhet og innflytelse), som skal gi innsyn i hvem som er eiere av forvalterregistrerte aksjer i selskap. I lov om allmennaksjeselskaper, paragraf 4–5 er det presisert at annet ledd ikke har trådt i kraft.

Det er viktig å få iverksatt denne paragrafen, da manglende åpenhet om forvalterregistrerte aksjer muliggjør omfattende økonomisk kriminalitet, noe blant annet de danske erfaringene med utbyttesvindel og omgåelse av kildeskatt er et eksempel på.

Av andre viktige tiltak vil vi også oppfordre til styrking og profesjonalisering av innkjøps-/anskaffelsesmiljø i offentlige virksomheter, kommuner og fylkeskommuner.

Om Tax Justice Norge

Tax Justice Norge (TJN) er en frivillig organisasjon som jobber for mer økonomisk åpenhet. Våre medlemmer inkluderer blant annet Norsk Økoforum, Skatteetatens landsforbund, Skatterevisorenes forening og Samfunnspolitisk avdeling i LO. Både vi og våre medlemsorganisasjoner jobber aktivt med åpenhetstiltak som kan motvirke økonomisk kriminalitet.

Foto: DALL-E 2