En reell rettighetshaver er en fysisk person som utøver kontroll over et selskap. I dag kan en skjule eierskap via kompliserte strukturer og via skatteparadis.
Stortinget vedtok derfor et register over reelle rettighetshavere i 2015. Her må selskaper selv rapportere inn hvem som står bak. Det norske registeret lanserte høsten 2024, men er ikke fullstendig før august i år. Registeret har imidlertid betydelige svakheter, som gjør det nærmest ubrukelig.
Det virket lenge som om regjeringen ikke hadde noen ambisjoner om å forbedre registeret. Men nå har de fått press på seg fra utlandet. 7. mai kom det en dom i EFTA-domstolen som krever bedre tilgang til eierskapsinformasjon (Joined Cases E-1/24 and E-7/24 TC and AA). Spesielt to spor blir viktige å følge opp nå: Flere bør få tilgang til registeret, og registeret må få en bedre innsynsløsning.
Det norske registeret er lukket
Det norske registeret er ikke åpent for allmennheten, men er kun åpent for offentlige myndigheter, rapporteringspliktige og de med berettiget interesse – presse, forskere og sivilsamfunn. Dette er uheldig, da dette er informasjon enhver bør ha tilgang til. Fullstendig åpenhet sikrer at enhver kan ettergå selskapers egentlige eiere. En engasjert borger bør for eksempel kunne undersøke den reelle rettighetshaveren av et selskap som vinner anbud i sin kommune.
At enhver kan lete etter feil, gjør også informasjonen bedre. Det lukkede registeret gjør at nytten avhenger av kapasiteten hos de med tilgang. Lukkingen av registeret skjer også til tross for Stortingets ønske om full åpenhet.
Årsaken til at ikke allmennheten har tilgang, er at Norge har lagt seg på linje med en dom i EU-domstolen som lukker tilgangen av hensyn til personvern. Mange EU-land lukket sine registre i kjølvannet av dommen. Enkelte land som holdt registeret åpent, viste til at det er mange grunner utover antihvitvasking som taler for et åpent register. Men Norge gjorde ikke dette.
EFTA-domstolen sier registeret må åpnes mer
Norges restriktive tolkning må nå revurderes. EFTA-domstolen behandlet nemlig spørsmålet om hvem som har krav på tilgang til informasjonen i registre over reelle rettighetshavere.
Domstolen bekreftet at hvitvaskingsdirektivet ikke forhindrer EØS-stater fra å gi bredere tilgang for andre formål, forutsatt at hensynet til personvern respekteres.
Stortinget har lenge vist til at det er mange samfunnshensyn som taler for et åpent register over reelle rettighetshavere. Den 17. juni 2024 kunne eksempelvis et enstemmig Storting vise til at et register over reelle rettighetshavere er viktig for: å motvirke skatteunndragelse; åpenhet om eierskap av eiendom; åpenhet i offentlige innkjøp; antikorrupsjon; etterlevelse og målretting av sanksjoner; åpenhet om konsentrasjon av eierskap i markeder; bedre forskning; rettferdig fordeling; finansiering av offentlige tjenester. Det er denne mengden av hensyn som i det norske tilfelle må balanseres med hensynet til personvern.
Tax Justice Norge har i en årrekke arbeidet for at allmennheten bør få tilgang. EFTA-domstolen muliggjør mer åpenhet, slik Stortinget også ber om. Da må regjeringen begynne å lytte.
Den norske innsynsløsningen er dårlig
Selv de som kan demonstrere berettiget interesse og på papiret får tilgang til det norske registeret, sliter med innsyn i praksis. Registeret har ikke et brukergrensesnitt; man kan altså ikke få tak i informasjonen på en enkel måte. En kan heller ikke gjennomføre søk på personer eller selskapsnavn – kun organisasjonsnummer. Da mister registeret mye av sin verdi; det er eksempelvis meningsløst å bruke registeret til å kartlegge en persons potensielle interessekonflikt når en må kjenne til alle selskapene personen eier, før en gjør oppslag i registeret.
De med tilgang får kun mulighet til å sende API-spørringer til registeret. En må kode sitt eget program for å motta og fremstille informasjonen, som krever betydelig IT-kompetanse. Dette gjør informasjon som allerede er vanskelig å få tilgang til, enda mer utilgjengelig, spesielt for små sivilsamfunnsorganisasjoner og lokale nyhetshus. De har rett og slett ikke kapasiteten eller kunnskapen til å etablere tilgangen til registeret.
EFTA-domstolen sier innsynsløsningen må bli bedre
EFTA-domstolen gir land en viss frihet til å utforme innsynsløsninger til sine registre. Men – når EØS-statene utøver denne myndigheten, må de imidlertid overholde blant annet prinsippet om effektivitet i EØS-retten. Domstolen påpekte at søkere ikke alltid vil kunne identifisere selskapet de er ute etter, spesielt der reelle rettighetshavere har forsøkt å skjule sine interesser bak kompleksitet. Gitt at navnet på en fysisk person noen ganger kan være den eneste forbindelsen til relevante selskaper, kan land bli pålagt å tillate søk på personer for å sikre at innsynet er effektivt.
Et samlet Storting la konkrete føringer for innsynsløsningen i registeret den 17. juni 2024. Stortinget sa blant annet:
“innsynsløsningen bør være så enkel og funksjonell som mulig for brukerne, og det bør vurderes en løsning som er åpent tilgjengelig uten registrering og uten å koste penger”, samt at “det bør være mulig med kryss-søk, og at informasjonen bør være søkbar både etter reell rettighetshaver og selskap”.
Nå har regjeringen altså marsjordre både fra Stortinget og fra EFTA-domstolen: Innsynsløsningen må bli bedre.
Marsjordre!
Dommen i EFTA-domstolen skaper et nytt mulighetsrom for å sikre at registeret over reelle rettighetshavere blir slik Stortinget ba om i 2015.
TJN mener registeret må åpnes for allmennheten, da det er langt flere hensyn enn antihvitvasking som motiverer åpenhet om slik informasjon; det norske registeret er ikke kun en oppfølging av hvitvaskingsdirektivet. Regjeringen må tørre å gå lengre, for å sikre den åpenheten vi trenger for å motvirke skatteunngåelse, forhindre sikkerhetstrusler, og sikre en sunn økonomi.
I tillegg må det norske registeret bli brukervennlig. Brønnøysundregistrene bør snarest få i oppdrag å utvikle et brukergrensesnitt for registeret over reelle rettighetshavere, samt tillate personsøk. Målet må være at ingen skal trenge IT-kompetanse for å få tilgang til informasjonen.
Foto: Finansdepartementet, som nå må høre på EFTA-domstolen og Stortinget. Bjoertvedt/Wikimedia Commons.
