EUs skatteparadisliste mangler de viktigste skatteparadisene

Det følgende er vårt høringsinnspill til Høring av utkast til forskrift om nasjonal liste over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skattemessige formål. Vi har forståelse for at regjeringen har lite handlingsrom i innføringen av denne forordningen fra EU, men advarer mot å behandle denne listen som en fullstendig liste over skatteparadiser. Regjeringen bør heller se hen til lister utviklet basert på robuste indikatorer, som Financial Secrecy Index og Corporate Tax Haven Index.

Takk for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. Tax Justice Norge jobber for et demokratisk og åpent skattesystem. Da er det sentralt å belyse hvordan skatteparadiser undergraver lands mulighet til å bestemme over egne skattesystemer. Dette forutsetter imidlertid en robust forståelse av hva skatteparadis er.

Slik det fremgår av høringsnotatet, er listen over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skatteformål godt forankret i relevante beslutningsorganer i EU og EØS-systemet. Vi har forståelse for at dette legger sterke føringer på handlingsrommet Norge har i utarbeidelsen av en egen liste.

EUs liste er utilstrekkelig

Det er likevel helt avgjørende å understreke at denne listen på ingen måte kan anses som en fullstendig eller dekkende liste over skatteparadiser, verken over jurisdiksjoner som ikke samarbeider for skatteformål, eller som tilrettelegger for skatteunndragelse på andre måter. Begrensningene for bruken av listen må komme tydelig frem i forskriften.

Det er både fordi det er mange ytterligere jurisdiksjoner som ikke er samarbeidsvillige for skatteformål, og fordi de skadelige effektene skatteparadis har på land som Norge skyldes flere hensyn enn kun hvorvidt en jurisdiksjon er samarbeidsvillig eller ikke.

Det er en utbredt oppfatning, også i EU-systemet, at EUs liste er mangelfull og i for stor grad et resultat av politiske forhandlinger fremfor objektive kriterier. Dette betyr at listen verken i tilstrekkelig grad dekker jurisdiksjoner som ikke er samarbeidsvillige for skatteformål, eller gir en bred nok forståelse av de skadelige dimensjonene ved skatteparadis som går forbi hensynet til hvorvidt en jurisdiksjon er samarbeidsvillig.

Uavhengige skatteparadis-indekser gir et bedre bilde

For å få en mer treffende og dekkende oversikt over hvilke jurisdiksjoner som utgjør en trussel mot skattegrunnlaget, bør man derfor se hen til mer robuste, datadrevne verktøy.

I NOU 2009: 19 Skatteparadis og utvikling, pkt 2.3, presenteres forsøk på å lage sammenstillinger over land som kan klassifiseres som skatteparadis, fra OECD, IMF, USA og Tax Justice Network. Her drøftes innholdet i disse listene, samt betydelige svakheter. OECD inkluderer ikke egne land, IMF har ingen substansiell definisjon på skatteparadis og USAs liste samsvarer ikke med kriteriene som er lagt til grunn og er heller ikke rettskraftig, da det ble nedstemt i Senatet. USAs liste er videre rettet mot tilbydere av hemmelighold for amerikanske statsborgere spesifikt, og inkluderer ikke USA selv.

Når det kommer til mer robuste lister, står særlig to indekser fra Tax Justice Network sentralt: Corporate Tax Haven Index (CTHI) og Financial Secrecy Index (FSI). CTHI rangerer jurisdiksjoner etter i hvilken grad deres lovverk legger til rette for at multinasjonale selskaper kan flytte overskudd for å unngå skatt, mens FSI rangerer jurisdiksjoner etter graden av hemmelighold og omfanget av deres offshore finansielle tjenester.

CTHI og FSI er basert på en rekke objektive og verifiserbare indikatorer og kombinerer dette med data for omfanget av finansiell aktivitet. Dette gir en mer presis og relevant rangering enn EUs liste. Dersom formålet er å gi norske finansforetak og annet næringsliv et reelt verktøy for å identifisere og håndtere risiko knyttet til skatteparadiser, vil en liste basert på for eksempel de 20 øverst rangerte jurisdiksjonene fra CTHI og FSI være langt mer hensiktsmessig. En slik tilnærming ville reflektert den faktiske risikoen for skatteunndragelse og hemmelighold, og dermed gitt et bedre grunnlag for de pliktene som følger av verdipapiriseringsforordningen.

Indeksene nyanserer også bildet av hvilke land som er samarbeidsvillige for skatteformål. På FSIs indikatorer 18, 19 og 20 måles eksempelvis land på henholdsvis automatisk informasjonsutveksling, informasjonsutveksling på forespørsel og ratifisering av relevante konvensjoner og traktater. Hver av indikatorene har en rekke underindikatorer som undersøker hvert lands forhold til spesifikke avtaler og standarder. Mange av landene som her skårer dårlig på skattesamarbeid etter disse indikatorene, er ikke å finne på EUs liste.

Avslutning

Som redegjort for tidligere, er det en betydelig avstand mellom formålet med EUs liste og hvilke jurisdiksjoner den faktisk inneholder. Listen er utilstrekkelig for å identifisere både de jurisdiksjoner som ikke samarbeider for skatteformål, og de som medvirker til skatteunndragelse på andre måter. For å få et reelt bilde av risikoen for skadelige skattetilpasninger, må aktører i norsk næringsliv forholde seg til en langt bredere forståelse av hvilke jurisdiksjoner som fungerer som skatteparadiser.

En liste basert i uavhengige, verifiserbare indekser som Financial Secrecy Index og Corporate Tax Haven Index vil gi et bedre grunnlag for de pliktene som følger av forordningen. Hvis dette ikke er mulig, er det helt avgjørende at myndighetene tydelig kommuniserer listens svært begrensede omfang, slik at den ikke feilaktig blir oppfattet som en uttømmende, norsk liste over skatteparadiser.

Tax Justice Norge, ved

Kaja Guttormsgaard, rådgiver

Jonas Veland, seniorrådgiver

Andreas Fjeldskår, daglig leder

Hvordan blir et skatteparadis til? Se vår guidede tur av City of London her:

Foto: City of London, Tax Justice Norge.