Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen 4. april 2024.
Verdens stater har et enormt behov for inntekter for å løse klimakrisen, utjevne ulikhet og finansiere stadig større humanitære behov. Det haster å stanse den ødeleggende skattetriksingen som tapper oss for omkring 500 milliarder dollar årlig.
Forarbeidet til en skattekonvensjon i FN er heldigvis i gang for fullt, men Norges nyeste innspill styrker ikke prosessen.
FN vedtok i fjor høst å starte forhandlinger for en internasjonal skattekonvensjon. I februar ble det satt ned et byrå som skal utarbeide retningslinjer for konvensjonen, der blant andre Norge er med.
I forbindelse med disse forhandlingene ble FNs medlemsland, men også sivilsamfunn, næringsliv og forskere, bedt om å komme med skriftlige innspill. Før påske ble alle innspillene offentliggjort, inkludert et skriftlig innspill fra Norge.
Hurdalsplattformen prioriterer kampen mot ulikhet og har store mål for Norges internasjonale arbeid på skatt. Støre-regjeringen har sagt at Norge vil være en brobygger mellom det globale sør og nord i spørsmålet om skattesamarbeid. Ambisjonen er derimot fraværende i Norges skriftlige innspill.
En brobygger skal skape kontakt og bygge forståelse. Innspillet viser derimot en preferanse for å opprettholde eksisterende strukturer og en sterk rolle for OECD, en medlemsorganisasjon for hovedsakelig rike land. Dette er stikk i strid med grunntanken bak å flytte internasjonalt skattesamarbeid over til FN, en arena der alle land inkluderes og kan delta på like fot.
OECD er en organisasjon med 38 medlemmer, mens FNs medlemmer teller 193. Land i det globale sør aksepterer ikke lenger å få regler om skattesamarbeid tredd over hodet, med svært begrenset mulighet for innflytelse. Dette er bakteppet for at en gruppe afrikanske land tok initiativ til en skattekonvensjon i FN allerede i 2019.
I Norges innspill savner vi videre en anerkjennelse av skatt og ulikhet som politiske spørsmål. Ulikhet er et resultat av politiske valg som favoriserer akkumulering av rikdom hos de få, eller som mangler fokus på omfordeling til de mange.
Ved å insistere på at forhandlinger om skattesamarbeid skal ledes av tekniske eksperter, underkjennes betydningen av politisk lederskap i utforming av et mer rettferdig og inkluderende globalt skattesystem.
Skattetriksing er et menneskeskapt problem som det er fullt mulig å løse. Det krever imidlertid internasjonale regler som er forhandlet fram på en arena der alle land er inkludert. Og det krever at rike land, som Norge, anerkjenner den grunnleggende ubalansen mellom rike og fattige land i skattepolitikken.
Norge har et stolt renommé på internasjonalt skattearbeid, med viktige initiativer og solid støtte til internasjonalt sivilsamfunn. Dette gir Norge faglig tyngde og legitimitet i arbeidet for et mer rettferdig internasjonalt skattesystem.
Innspillet fra mars reflekterer dessverre ikke dette. Vi mener regjeringen framover må innta en mer balansert posisjon, i større grad anerkjenne skatt som et politisk spørsmål og bidra med konstruktive løsninger.
Kun gjennom en slik tilnærming kan Norge leve opp til sin ambisjon om å være brobygger i arbeidet for et rettferdig globalt skattesamarbeid.
Foto: Jonas Gahr Støre på talerstolen. Wikimedia Commons.