Financial Times har nylig fått innsyn i en lekket kopi av EU-kommisjonens forslag til nye rapporteringskrav for selskaper i EU. Rapporteringskravene har til hensikt å gjøre det vanskeligere å drive med aggressiv skatteplanlegging og skatteunndragelse.
For å starte med det positive: Dokumentene viser at de største selskapene i EU (over €750 millioner i årlig omsetning) vil måtte offentliggjøre mer informasjon om hva de betaler i skatt og deres overskudd for hvert enkelt land de opererer i. OECD har nylig utviklet en standard for land-for-land-rapportering, men ønsker ikke at informasjonen skal være offentlig tilgjengelig. Signalene fra EU kan tyde på at vi kreftene for mer åpenhet har vunnet.
Men forslaget fra EU kan ikke sies å være land-for-land-rapportering. Rapporteringsplikten gjelder selskaper som har hovedkontor i EU og selskaper med datterselskaper i EU, men det kreves bare at tall oppgis på land-for-land basis når det gjelder EU-land, og ikke for øvrige land. Overskuddsflytting til skatteparadiser utenfor EU som Cayman Islands og Bermuda vil med andre ord fortsatt være skjult.
De siste årene har internasjonal skatteflukt blitt et hett tema internasjonalt. I Europa har spesielt avsløringene i 2014 om multinasjonale selskapers avtaler i Luxembourg, den såkalte LuxLeaks-avsløringen, ført til et krav om handling fra EUs side. G8 og G20 har gitt OECD oppgaven med å lede et internasjonalt arbeid for å få bukt med problemet. Resultatet er den såkalte BEPS-prosessen (Base Erosion and Profit Shifting), hvor OECD har levert en handlingsplan som skal følges opp av OECD-landene. Punkt 13 i BEPS-planen er land-for-land-rapportering.
Sivilsamfunnsorganisasjoner og pådrivere i blant annet EU-parlamentet har lenge kjempet for slik rapportering. Ideen om land-for-land-rapportering ble først lansert av Richard Murphy og John Christensen i Tax Justice Network i 2003, og har etter hvert fått bred støtte.
Kommisjonen har estimert at kostnaden i tapt skatteinntekt av «aggressiv skatteplanlegging» beløper seg til mellom €50 milliarder og €70 milliarder årlig. Det er utrolig at EU ikke vil ta med tall fra sentrale skatteparadis, når utallige avsløringer har vist at det er her store deler av pengene befinner seg. Banksektoren er ett eksempel. EU har tidligere innført "ordentlig" land-for-land-krav for banksektoren, der det ikke er gitt fritak for skatteparadis.
Analyser som er gjort på bakgrunn av disse rapportene, viser at de fem største bankene i Frankrike har plassert tredjedel av sin internasjonale overskudd i skatteparadis, omtrent €5 milliarder. Bankene rapporterer langt høyere overskudd i skatteparadisene enn i andre land. Flere av bankene har datterselskaper i skatteparadiser som Cayman Islands, uten ansatte, men hvor de likevel omsetter for store beløp. Dette kommer frem i en ny rapport fra Oxfam og CCFD-Terre Solidaire.
EUs forslag om å utelate skatteparadisene vil gjøre land-for-land-rapportene meningsløse.
Les mer om land-for-land rapportering her.