Innlegget stod på trykk i Aftenposten 06.04.16
Fluktbiler for økonomisk kriminalitet
Avsløringene #PanamaPapers gir et unikt innblikk i de globale fluktbilene for økonomisk kriminalitet. Et enormt omfang av anonyme selskaper er avdekket gjennom lekkasjene i advokatselskapet Mossack Fonseca. Disse selskapene har skjult skitne penger for diktatorer, hvitvaskere og skatteunndragere fra hele verden. Dette er en skyggeverden vi lenge har ant konturene av – men ikke før nå ser vi omfanget og kan studere detaljene.
Det skjulte eierskapet som er avdekket kan vi ikke lenger akseptere. Det er på tide med handling – og vi må starte i Norge. Vi krever nå en grundig granskning av hvordan norske banker og andre tjenesteytere kan kanalisere penger til skatteparadis – åpenbart uten kontroll eller oversyn fra myndigheter og tilsynsorgan som Finanstilsynet. Vi må vite hvem som er egentlige eiere i selskaper og investeringer i Norge. Det er på høy tid å trekke Oljefondets kontor ut av Luxemburg. Og det er på tide å ta debatten om statseide selskaper skal kunne bruke skatteparadiser i sin utenlandsvirksomhet.
Til tross for at verdens statsledere i samlet flokk har erklært kamp mot skatteparadis har skatteparadis som Panama forblitt en trygg havn –i skjul fra myndigheter og medienes søkelys. Nå er mange i skatteparadis redde. Det er imidlertid ikke OECD eller Norges myndigheter de frykter – men lekkasjer som #SwissLeaks, #LuxLeaks og nå senest #PanamaPapers. Det viser at statenes innsats mot finansielt hemmelighold ikke har vært bra nok.
Hvis de anonyme selskapene er fluktbilene – hvor er åstedene? Sporene fra Panama-selskapene kan trekkes til nesten alle land i verden. Penger fra narkotika, korrupsjon, ulovlig våpenhandel og formuer gjemt unna skattemyndigheter har det til felles at de må skjules. Skatteparadiser som Panama er spesialiserte på nettopp dette. Bak de generiske navnene på stråselskaper finner vi diktatorer som bryter menneskerettigheter i stor skala, bruker vold og brutalitet til å holde på makten og samtidig stjele statlige verdier i milliardklasssen. Verdier som skulle bidratt til bedre helse, skole og boliger for befolkningen. Denne formen for økonomisk kriminalitet undergraver utvikling, demokrati og menneskerettighetene, og bidrar til å holde despoter ved makten. Vi finner våpenhandlere som bruker de anonyme selskapene til å omgå reguleringer og forverre konflikter og destabilisere regioner. Vi finner personer svartelistet for terror-tilknytning, politikere involverte i enorme korrupsjonsanklager samt et par flaue norske banker som selger tjenester til norske kunder som «kan brukes til å skjule formue og inntekt i utlandet».
Å jobbe mot skatteparadisenes tilretteleggelse av hemmelighold og skjulte forretningsaktiviteter føles ofte som å bokse etter skygger. Å kritisere det som foregår i det skjulte, gjør at man ofte må jobbe ut ifra antakelser. Men noen ganger skyves hemmelighetens slør til side, og vi får se skatteparadisenes sanne ansikt. Det som viser seg da, tåler ikke dagens lys. Og når det skjer – krever det at vi handler.
Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network – Norge
Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge
John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge