Stadige skatteskandaler gjorde at G20 for to år siden initierte et ambisiøst prosjekt for å komme problemet til livs. Følgende to uttalelser fra G20 tjener som en rettesnor som foreslåtte tiltak og resultater må måles opp mot:
1. Overskudd skal skattelegges der den økonomiske aktiviteten skjer og der verdiene skapes.
2. Utviklingsland skal kunne dra nytte av et mer åpent internasjonalt skattesystem og øke sine inntekter.
G20-lederne vil etter ukens møte mest sannsynlig feile på disse to punktene. G20 gav oppgaven om å fikse skatteproblemet til OECD – som har svart på oppfordringen gjennom sitt BEPS-prosjekt (Base Erosion and Profit Shifting). Men hverken rapporter eller tiltaksplaner fra OECD tar et oppgjør med dagens skattesystem, som ikke er tilpasset hvordan multinasjonale selskaper driver. Tiltakene fremstår derfor som spredte forsøk på å lappe på et system som ikke fungerer. Enkelttiltak vil ikke hindre at overskuddet flyter rundt i en evig skattefri vandring mellom verdens skatteparadis.
G20 må anerkjenne at multinasjonale selskap i realiteten er én enhet under felles kontroll, og behandles som dette også for skatteformål. Bare slik kan vi sikre at skattbart overskudd tilfaller de landene som har reell virksomhet. Vi skriver om hvordan enhetlig skattelegging fungerer her.
Utviklingsland har ingen stemme i utarbeidelsen av tiltakene, utover store fremvoksende utviklingsland som er en del av G20. Dette gjør at de OECD-tiltakene som isolert sett er gode, kan vise seg ubrukelige for utviklingsland. For eksempel har OECD foreslått at land-for-land-rapportering fra selskaper ikke skal være offentlig, og dermed utilgjengelig for andre enn skattemyndighetene i de enkelte land. Siden de fleste større selskaper er registrert i rike land, er det kun disse som får informasjonen.
Den globale standarden for automatisk infomasjonsutveksling inneholder en klausul om «gjensidighet». Altså må et fattig land sende fra seg skatteinformasjon før de kan motta det. Det må lages unntak for land som ikke teknisk kapasitet til å gjøre dette enda. For problemet er ikke at Sveits mangler informasjon om sveitsiske skattebetalere som gjemmer penger i Malawi. Det er motsatt.
FN må få ressurser til å jobbe med skattespørsmål, da det bare er her alle land har en stemme. FNs skattekomitté har et sekretariat på 1,5 personer og møtes én gang årlig. Til sammenligning har OECD ca 50 personer som jobber fulltid på skatt. Hvis prioriteringene ikke endres vil tiltakene fortsette å falle i de rike landenes favør. Vi risikerer at utviklingsland ser seg nødt til å utvikler systemer på siden av dagens finansmarked, og bygge opp nye skatteparadis i egne land. Dette er utvikling allerede er i gang i enkelte afrikanske land.
Les mer om hva vårt internasjonale nettverk sier om G20-møtet
Open letter to G20 leaders – something must be done at Brisbane about illicit financial flows (signert av bla. fredsprisvinnere og ledere av organisasjoner for åpenhet verden over)
The OECD BEPS Project – tax policies not fit for the 21st century (13. november, uttalelse fra Global Alliance for Tax Justice)
We still haven´t found what we’re looking for: why global effort to tackle tax avoidance will not work for developing countries (oversiktlig vurdering av G20-tiltakene. Christian Aid)
Open letter to the G20: exposing the corporate shell game is good for business – and the world (13. november, The Guardian)
Oppdatert - Dagens Næringsliv og Global Financial Integrity om resultatene fra G20-møtet:
DN: Internasjonal klappjakt på skattesnytere (16. november 2014)
Av Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder