Gjennombrudd for åpenhet i selskaper

Hva har skjedd?

Den 25. februar vedtok Rådet for den europeiske union (herfra Rådet) et forslag om offentlig land-for-land-rapportering (LLR) for store flernasjonale selskaper. Forslaget ble vedtatt med kvalifisert flertall etter at Slovenia og Østerrike endret mening og stilte seg bak. Portugal satte saken på dagsorden da de tok over formannskapet i Rådet ved nyttår, og de fikk raskt et gjennombrudd i forhandlingene som har vart i snart fem år.

Europakommisjonen la frem forslaget om offentlig LLR i april 2016, og året etter var Europaparlamentet klar med sin posisjon. Nå som Rådet også er klare kan trilogforhandlinger - altså forhandlinger mellom Rådet, Kommisjonen og Parlamentet - begynne.

Forslaget innebærer at store konsern - de med en samlet årlig omsetning på over 750 millioner euro - vil måtte legge frem nøkkeltall som inntekt og skatt i hvert EU-land de driver virksomhet. Hensikten er å gjøre skatteunndragelse vanskeligere.

Tax Justice Network har vært en av flere sivilsamfunnsorganisasjoner som har kjempet for offentlig LLR i EU i mange år. Du kan lese mer om LLR i vårt faktaark.

Hva gjenstår?

Det er ventet at trilogforhandlingene vil være preget av spesielt to spørsmål. Rådets vedtak inkluderer en sikkerhetsklausul, som gjør at opplysninger hvis offentliggjøring kan skade selskapet kan unntas offentligheten. Parlamentet ønsker en søknadsprosess for unntak, hvor Kommisjonen har vetorett. Dette ønsker ikke Rådet. I tillegg mener Parlamentet at LLR bør oppgis for samtlige land utenfor EU hvor det drives virksomhet, mens Kommisjonens originale forslag kun omfatter land som EU regner som skatteparadis.

Hva med EØS?

Skatte- og avgiftsregler inngår ikke i EØS-avtalen. Forslaget er derimot ikke lagt frem som et skatteforslag, men heller som et selskapsrettslig et. Dette har vært en sentral grunn til at prosessen i Rådet har tatt så lang tid, da flere medlemsland samt Rådets juridiske sekretariat mener det er snakk om et skatteforslag. Et slikt forslag krever enstemmighet i Rådet, men et selskapsrettslig forslag krever kun kvalifisert flertall, som det nå har fått.

Derfor regner Kommisjonen forslaget som EØS-relevant. I Regjeringens EØS-notat fra juni 2017 heter det at “En eventuell innlemmelse i EØS-avtalen av et direktiv som svarer til EU-kommisjonens forslag vil kreve endring i norsk rett, herunder trolig regnskapsloven og verdipapirhandelloven”.

Hva med Norge?

I Norge har vi allerede to former for LLR. Høsten 2013 ble Norge det første landet i verden som implementerte en form for LLR, da for utvinnings- og skogsdriftsforetak. Rapporteringen gjelder bare land hvor utvinningen/skogsdriften finner sted, og rapportene er offentlig tilgjengelig. En evalueringsrapport på bestilling fra Regjeringen fant at kun få utvinningsselskaper ble omfattet av rapporteringskravet.

Fra 2017 har Norge implementert OECDs modell for land-for-land-rapportering, som har kommet som en del av BEPS-prosjektet (Base erosion and profit shifting). Dette rapporteringskravet, kalt LLR for skatteformål, omfatter alle selskaper som inngår i flernasjonale konsern med over 6,5 milliarder kroner i årlig inntekt. Disse land-for-land-rapportene skal sendes inn til skattemyndighetene, og er ikke offentlig tilgjengelige.

Stortinget har allerede stemt for at dagens LLR for skatteformål skal gjøres offentlig tilgjengelig. Dette ble gjort i vedtak nr. 48, 15. november 2016, i Stortingets behandling av LLR for skatteformål: «Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven (...)”. Vedtaket har imidlertid ikke blitt fulgt opp av Regjeringen. I Finansdepartementets statsbudsjett for 2021 skriver de om vedtaket: “Finansdepartementet tek sikte på å utarbeide forslag til lovendringar som vil verte sendt på høyring.” EUs LRR vil være i tråd med Stortingets eksisterende vedtak om offentliggjøring av LLR for skatteformål.

EUs gjennombrudd for åpenhet i selskap har allerede fått politisk oppfølging i Norge. I et skriftlig spørsmål til finansministeren den 9. mars i år spør stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV): “Vil Norge også vil kreve offentlig land-for-land-rapportering fra selskap i alle sektorer når dette nå innføres i EU?” Spørsmålet er fortsatt til behandling.

Oppsummert vil EUs LLR altså dekke alle større flernasjonale virksomheter, og samtidig være offentlig. Slik skiller den seg fra de to eksisterende norske variantene av LLR. Tax Justice Network - Norge vil fortsette å følge utviklingen frem mot det endelige direktivet i EU, samt følge opp en kommende norsk implementering av rapporteringsstandarden.

Foto: Flickr / 2021Portugal.eu