Her finner du hele forslaget og høringssvar (Finansdepartementet)
Det har vært høye forventninger til det nye register over de virkelige personene som eier og kontrollerer selskap, også kaldt «reelle rettighetshavere». Skal vi nå kunne se hvem som eier selskaper som driver i Norge, selv om eierskapet strekker seg gjennom skatteparadis?
Svaret er både ja og nei. Her er vår oversikt over styrker og svakheter i forslaget til forskrift fra Finansdepartementet.
Styrker
- Registeret omfatter truster. Truster er blant de mest sofistikerte instrumentene for hemmelighold av verdier og omgåelse av skatteplikt som finnes. Et eksempel på trust-strukturer finner man for eksempel i den nye oljefondssjefen Nicolai Tangens forretningsimperium, og hos rigg-milliardæren John Fredriksen.
- Alle kan søke i registeret, uten innlogging og betaling. Da kan også organisasjoner og medier i utviklingsland følge pengestrømmer.
- Det gis mulighet for kryssøk. Dette gjør det mulig å innholdet i registeret med andre kilder. Slik kryss-sjekk har avdekket store hull i andre registre.
- Selskapsrekker skal med. Når det er flere selskaper mellom den egentlige eieren og selskapet i Norge, skal alle mellomliggende foretak rapporteres. Kompliserte selskapsstrukturer er svært vanlig og ofte skjult i skatteparadis. Når dette beskrives, gir det bedre mulighet til kontroll.
- Historiske data i ti år. Da beholdes informasjon om eierskifter og tidligere eiere, som er viktig for offentlige myndigheter, journalister og andre som gransker eierskap.
- Varslingsplikt. Banker og andre som skal registrere opplysninger i registeret, må si fra til myndighetene når de oppdager feil.
Svakheter
- Bare for de aller største eierne. Eiere som eier 25 prosent eller mer av aksjene skal registreres. Da vil et svært stor antall personer som har stor makt i selskapene ikke være synlige.
- Unntak for verdipapirfond. Norske ikke-børsnoterte selskaper er attraktive for oppkjøpsfond (private equity-fond) registrert i skatteparadis. Kjøpene skjer ofte gjennom mange ledd med lite åpenhet.
- Noen selskaper kan slippe å registrere. Hvis det er for vanskelig å finne eierne, kan man slippe registreringen. I slike tilfeller mener vi at selskapet må tydelig merkes med «røde flagg» og utløse kontroll.
- Selskaper på Oslo Børs er unntatt. På tross av at det er her de aller største selskapene i Norge finnes, og det er svært utbredt med skjult eierskap her, gjennom bruk av forvalterkontoer.
- Ikke mulighet varsling fra allmenheten. Et bredt spekter av aktører vil være brukere av opplysningene og vil dermed kunne oppdage feil. Det må være integrert mulighet for slik varsling.
Det blir svært viktig å jevnlig evaluere og forbedre registeret, og det må være sterke sanksjoner som håndheves. Bare slik kan vi ha tillit til at opplysningene vi finner der, faktisk stemmer. Evalueringer av det britiske registeret avdekket for eksempel at personer født over 150 år siden, stod oppført som eiere.
Registeret som nå innføres i Norge er resultatet av mange års kamp. Den internasjonale Tax Justice Network-bevegelsen hadde dette som krav fra oppstarten for snart 20 år siden. Sakte men sikkert har det blitt bred internasjonal anerkjennelse av behovet for større åpenhet i økonomien. Så på tross av mange svakheter, er vi svært glade for at Norge har tatt dette første steget.
Les hele høringsinnspillet vårt i dokumentet under.
Foto: Jorn Eriksson on Flickr. CC-BY.2.0