Hemmelighold truer arbeidstakers rettigheter

Tax Justice Network - Norge satte fokus temaet under seminaret Rettighetsløs til sjøs - Skatteparadis i sjø- og luftfart: konsekvenser for arbeiderrettigheter og sikkerhet. Jacqueline Smith, leder av Norsk Sjømannsforbund, Alexander Wasland, leder av Norsk Flygerforbund og Sigurd Løkholm, generalsekretær i Norsk Flygerforbund bidro med sine perspektiver.

Bekvemmelighetsflagg og skatteparadis

Begrepet bekvemmelighetsflagg (Flag of Convenience - FOC) brukes når en reder registrerer sitt skip i et annet land enn sitt hjemland. Skipet har ofte ikke annen tilknytning til landet de er registrert enn at de ferdes under landets flagg. Dette utgjør en utfordring for den regulerte sjøfarten.

Det er et stort overlapp mellom hvilke land som tilbyr bekvemmelighetsflagg og finansielt hemmelighold. I følge Jacqueline kjennetegnes bekvemmelighetsflagg ved lave eller ingen skatter, få reguleringer og muligheten til å bruke billig arbeidskraft. I likhet med at selskaper etablerer seg i skatteparadis, er selskapers motivasjon for å registrere sine skip i land som tilbyr bekvemmelighetsregister gunstige økonomiske vilkår.

Paralleller kan trekkes til dagens avsløringer i flybransjen, der selskaper som RyanAir og Norwegian bruker skatteparadis for å spare lønn. For Wasland står det klart at utflagging og innleie av arbeidskraft er et økende problem i bransjen.

Ingen å ansvarliggjøre

Smith bekrefter at stater som tilbyr selskaper hemmelighold og beskyttelse mot innsyn fra andre lands myndigheter skaper utfordringer for Norsk Sjømannsforbund sitt arbeid. Det er svært krevende å finne eieren av et skip ettersom skipenes reelle tilhørighet er tildekket gjennom kompliserte selskapskonstruksjoner og hvor eiernes identitet ofte er skjult i skatteparadis.

Skipene kan være registrert i et land, selskapet hvor mannskapet er ansatt i et annet, mens de egentlige eierne befinner seg et sted bak et villnis av under- og datterselskaper. I følge Jacqueline skjer det ofte at de aldri finner de egentlige eierne. Et eksempel er Scandinavian Star ulykken der det egentlige eierskapet fremdeles er uklart og gjør det vanskelig å stille eierne til ansvar.

Arbeider internasjonalt

Wasland uttrykte interesse i erfaringene fra Norsk Sjømannsforbund. Skipsfart var den første internasjonaliserte industri, noe som har fått konsekvenser for det organiserte arbeidslivet innen denne bransjen. Over halvparten av den norske flåten seiler ikke under norsk flagg. Disse skipene omfattes dermed ikke av norske sjøfartsmyndigheter, og lønnsbetingelsene for mannskapet er ofte mye dårligere.

Løsningen har blitt økt samarbeid mellom fagorganisasjonene i flere land og internasjonale avaler, sier Smith. Det internasjonale samarbeidet har gitt dem redskaper i kampen for å sikre sjøfolk gode arbeidsvilkår internasjonalt, selv om mye gjenstår.

Seminaret ble avholdt 22. juni 2012 på Menneskerettighetshuset i Oslo.

Av Linda Skjold Oksnes, styremedlem i Tax Justice Network – Norge. Linda jobber som samfunnsøkonom i Fagforbundet.