Hermetisk lukking av register

Når eierskap kan skjules åpnes veien for misbruk som innsidehandel, skatteunndragelser og konkurransevridning. Vi trenger nye og bedre instrumenter for å sikre åpenhet rundt næringsvirksomhet og eierskapsforhold.

Finansdepartementet går imidlertid motsatt vei, og vil nå taushetsbelegge eierskapsopplysninger fra Aksjonærregisteret i høringen “Taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret» som har høringsfrist 1. april.

Aksjonærregisteret forvaltes av Skattedirektoratet og inneholder opplysninger om norske aksjeeiere. Aksjonærregisteret er tilpasset direktoratets behov, og dermed i utgangspunktet mangelfullt for å sikre full åpenhet om egentlig eierskap i selskaper: det gir blant annet bare årlige øyeblikksbilder av hvem som eier aksjer. Når representanter fra pressen har etterspurt opplysninger fra Aksjonærregisteret, har de blitt nektet tilgang.

Det vil altså ikke være tilstrekkelig å bare la være å innføre Finansdepartementets forslag. Vi trenger å få på plass et register som er tilpasset dagens behov for å vite hvem de egentlige eierne av selskap er. Dette innebærer:

· Tilstrekkelig informasjon: Registeret må inneholde tilstrekkelig informasjon slik at egentlige eiere kan identifiseres med sikkerhet. Egentlige eiere bak forvaltere som kjøper aksjer på Oslo Børs på vegne av utenlandske kunder må oppgis.

· Åpne data: Registeret over egentlige eiere må være gratis tilgjengelig for alle i et dataleselig format. Åpne data-prinsippet gjør at informasjonen kan analyseres og sammenstillesmed andre datakilder og blir dermed brukervennlig for blant andre studenter og journalister.

· Kontrollbeskrivelse: Registeret må inneholde en beskrivelse av hvordan den egentlige eieren utøver kontroll over selskapet, for eksempel gjennom å oppgi rekken av selskaper som utgjør koblingen mellom det norske foretaket og den egentlige eieren. Dette gjør det mulig å kontrollere om opplysningene stemmer.

· Verifikasjon: Den egentlige eieren som selskapet oppgir må verifiseres, for eksempel ved å fremlegge pass.

· Oppdatering: Informasjonen må oppdateres årlig. I tillegg må selskapet ha plikt til å varsle endringer i eierskap kort tid etter endringerhar skjedd. Dette sikrer at registeret ikke bare består av årlige «øyeblikksbilder».

· Sanksjoner: Det bør finnes tilstrekkelig harde sanksjonsmuligheter ovenfor personer eller foretak som oppgir uriktig informasjon om egentlig eierskap.

· Informasjonsansvar for selskaper: Et selskap må være lovpålagt å kjenne identiteten til sine egentlige eiere, og egentlig eiere bør være lovpålagt å informere alle selskap i egen konsernstruktur om at de eiere.

I vår rapport “Skjulte eiere – konsekvenser av skjult eierskap og hvordan Norge kan bidra til mer åpenhet” utdyper vi disse punktene. I rapporten anbefaler vi også at Regjeringen utarbeider en egen handlingsplan mot skjult eierskap.

Justisminister Anders Anundsen har nå varslet en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Dette arbeidet må ses i sammenheng med skjult eierskap og omfatte flere departementer, slik som Finansdepartementet, og Nærings- og fiskeridepartementet. Den foregående handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet var et samarbeid mellom Finansdepartementet og Justisdepartementet.

5.000 milliarder kroner forsvinner årlig ut av utviklingsland på grunn av skattetriksing i selskaper. Å gjøre eierskapsinformasjonen offentlig tilgjengelig betyr at utviklingsland kan få innsyn i hvem som eier de multinasjonale selskapene som operer i deres land, noe som i dag kan dette være svært vanskelig eller umulig.

G20-landene tok under toppmøtet i St. Petersburg i 2013 til orde for at enkeltland må etablere register over egentlige eiere som en del av kampen mot skatteunndragelser. England og Danmark har allerede varslet at de er i ferd med å etablere slike register. Det pågår også en prosess for å etablere register om egentlig eierskap i EU, hvor EU-parlamentet i mars 2014 stemte for innføringen av dette som en del EUs hvitvaskingsdirektiv. Norge deltar i det internasjonale Open Government Partnership-prosessen (OGP). Hensikten med OGP er at land skal sette seg ambisiøse mål og forplikte seg til åpenhet.

Gitt de mange internasjonale initiativene for økt åpenhet er det oppsiktsvekkende at Finansdepartementet prioriterer nye tiltak som vil føre til mindre åpenhet. Norge har tatt en internasjonal lederrolle i arbeidet mot skatteparadiser og annen økonomisk kriminalitet, og bør følge opp med effektive tiltak på hjemmebane.

Les mer

Register over egentlige eiere i vår rapport «SKJULTE EIERE – konsekvenser av skjult eierskap og hvordan Norge kan bidra til mer åpenhet».

Finansdepartementets høring “Taushetplikt for opplysninger i aksjonærregisteret”. Høringsfrist 1. april 2014. Den norske revisorforeningen har sendt inn høringssvar som viser til vår rapport “Skjulte eiere”. Publish What You Pay har også gode argumenter i sitt høringssvar.

Les også kommentar av Siri-Gedde Dahl, leder i Norsk presseforbunds offentlighetsutvalg (DN) og intervju med Vergard Venli, journalisten fra Kommunal Rapport, hvis innsynsforespørsel førte til at Finansdepartementet sendte ut nevnte høring. (Klassekampen). "Ope utfall for Aksjonærregisteret" skriver Publish What You Pay.

Open Government Partnership-prosessen under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Av Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder