Hva har vært effekten av Indias engasjement i internasjonalt skattesamarbeid på kampen mot ulovlig kapitalflukt? Dette er spørsmålet en ny studie fra South Center svarer på ved å analysere suksessene og utfordringene med dagens verktøy for deling av skatteinformasjon mellom land. Rapporten understrekker hvor viktig det er for India og andre utviklingsland å involvere seg i internasjonalt samarbeid for å modernisere skatteadministrasjon og jobbe mot ulovlig kapitalflukt.
Deling av skatteinformasjon gjør det mulig for skattemyndigheter å bedre følge skjulte pengestrømmer. Med mindre bistand fra rike land og økende kapitalflukt og aggressiv skatteplanlegging, er det svært viktig at utviklingsland involverer seg i internasjonalt samarbeid for deling av skatteinformasjon. India er ledende på dette arbeidet, og er eneste land som til nå har finansiert FNs skattekomite. India oppfordrer også andre utviklingsland å delta i internasjonalt samarbeid: jo mer utviklingsland involverer seg, desto bedre sjanser har de for å påvirke internasjonalt regelverk og motta relevant skatteinformasjon.
Det finnes i dag 3 måter for nasjonale skattemyndigheter å samarbeide med utenlandske partnere på: «spontan» utveksling av informasjon, utveksling «på forespørsel», og «automatisk utveksling», hvorav de to siste er de vanligste.
På forespørsel
Indias bilaterale og multilaterale avtaler gir landet rett til å spørre, og bli spurt av, andre lands skattemyndigheter om skatteinformasjon om egne borgere eller multinasjonale selskaper. Men slik utveksling på forespørsel krever at parten som søker må presentere relevant mistanke om et konkret regelbrudd på forhånd. Med andre ord må landets skattemyndigheter vite konkret hva som er å finne i skattedataene før de får tilgang til å se de, og dette gjør det vanskelig for land å grave i skatteinformasjon om egne borgere eller selskaper for å finne uregelmessigheter.
I tillegg er det en asymmetri mellom partnere ved slik informasjonsutveksling. Mens India økte antall forespørsler til andre land, fra 29 i 2008 til 1600 i 2014, var interessen fra andre myndigheter til India lav med 34 årlige forespørsler i gjennomsnitt. En survey gjennomført blant ansatte i den indiske skatteadministrasjonen viser at de opplever at rike land og skatteparadiser ikke alltid er like interesserte i å samarbeide med dem, og at informasjonen de får kan være mangelfull og misvisende. Dette viser at utviklingsland har mye å vinne på å delta i automatisk informasjonsveksling med rike land.
Automatisk utveksling
Siden 2010-tallet har automatisk utveksling blitt den nye modellen for deling av skatteinformasjon som ligger til grunn i flere internasjonale avtaler, en viktig seier for Tax Justice-bevegelsen som har hatt automatisk informasjonsutveksling som et av sine hovedmål siden oppstarten. Det gjenstår derimot mye i praksis før effektiv automatiske utveksling er på plass mellom alle land.
India har per i dag tre hovedverktøy for slik automatisk utveksling skatteinformasjon med andre land: FATCA, Common Reporting Standards og Land for Land rapportering. FATCA er en bilateral avtale med USA. Common Reporting Standards er en multilateral avtale mellom land som ble foreslått av OECD-land for å forhindre skatteunndragelse. Land for Land rapportering er en del av Common Reporting Standards som tillater enda mer åpenhet.
Rapporten analyserer forholdet mellom India og andre land og potentiele forbedringer for fremtiden.
- Gjensidighet er avgjørende. For eksempel er FATCA en avtale som bare beskytter USAs interesser samtidig som det krever mye tilpassing fra indiske skattemyndigheter.
- Common Reporting Standards legger enda for mye vekt på etableringen av bilaterale avtaler, og enkeltland kan da velge hvem de vil og ikke vil samarbeide med. I slike forhandlinger er utviklingsland i en svakere posisjon. Gjennom å styre det multilaterale, og gjensidige, ved CRS vil også utviklingsland posisjon bli styrket.
- I dag er det OECD-land som leder initiativer rundt skatt, men det er viktig å bedre involvere og ta mer hensyn til utviklingslandsperspektiver i disse prosessene. Dette vil tillate dem å bygge opp mer solide skattesystemer.
Kapitalflukt er et problem for alle land, men utviklingsland er de som mister den størst andel av sine skatteinntekter. De har derfor særlig mye å hente på å få på plass et effektivt og rettferdig internasjonalt system for deling av skatteinformasjon mellom land.