Sendt til Utenriksdepartementet 22. oktober 2014

Innspill til Regjeringe​ns handlingsp​lan for FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter

Vi knytter stor forventning til Regjeringens varslede handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter. Basert på Norges rennommé på menneskerettighetsfeltet, er vi glade for å høre at Regjeringen ønsker å bygge videre på dette og være ambisiøse i sin nye handlingsplan.

Våre innspill er hovedsaklig knyttet til FNs veiledende prinsipper punkt 1: Statenes forpliktelse til å ivareta menneskerettighetene gjennom nasjonal lovgivning og beskytte mot overgrep innenfor eget territorium/jurisdiksjon, herunder fra tredjeparter som næringslivet.

Åpenhet om eierskap

Eiere som gjemmer seg bak flere lag med utenlandsk eierskap gjør det vanskelig eller umulig å avdekke kriminelle forhold. Når et selskaper er åpen om sitt eierskap, gjør det befolkningen selv i bedre stand til å avdekke brudd på menneskerettighetene og avsløre korrupsjon. Dette er høyt på agendaen i internasjonale organer som G20, Verdensbanken og Financial Action Task Force.

Et eksempel er oppslag i Dagens Næringsliv 21. september 2014 om at Statoil i Angola ikke vet hvem sin nye partner er, og at denne partneren knyttes til presidentfamilien i landet. Dette er imidlertid ikke et problem isolert til utlandet: Sydvaranger Gruve vet fremdeles ikke hvem deres største eier er, se oppslag i Finnmark Dagblad 6. mai 2014.

I en tid der lite transparens i eierforhold bidrar til hyppige medieoppslag nasjonalt og internasjonalt, utgjør det i tillegg en omdømmerisiko for norske selskaper å ikke være åpne som slike forhold.

· Anbefaling 1: Norske selskaper bør pålegges å være åpne om sine reelle rettighetshavere eller «egentlige eiere». Dette vil si de fysiske personene i styret, de fysiske personene som representerer de største eiere i selskapet, og personene som jobber i ledelsen i selskapene.

Norske selskaper bør også pålegges å kreve tilsvarende informasjon fra sine forretningspartnere, for eksempel leverandører og underleverandører, samt partnere i joint ventures, før kontrakter inngås.

· Anbefaling 2: Avvikle den norske loven som tillater at utenlandske aksjonærer kan opptre i navnet av en forvalter («nominee»).

Det må heller ikke være tillatt med såkalt «company ownership». I dag er det tillatt for et selskap å registrere seg i Brønnøysundregistrene og oppgi et annet selskap som eier, og dermed ikke den reelle rettighetshaveren.


Åpenhet om finansielle forhold

Hele åtte land sør for Sahara som mottar mer i bistand enn de har i skatteinntekter. (Africa Economic Outlook, 2013). Land-for-land-rapportering vil gjøre land i bedre stand til å ivareta G20-prinsippet om at selskaper skal skattelegges i henhold til deres verdiskapning og økonomiske aktivitet i landet.

Land-for-land vil gjøre landene bedre i stand til å generere egne ressurser for utvikling, og finansiere tjenester som sikrer menneskerettighetene. Bedre muligheter for helse og utdanning styrker enkeltindividets muligheter til å klare seg selv. Dette er også grunnen til at skatt knyttes tett sammen med menneskerettigheter, se blant annet rapporten «Tax abuses, poverty and human rights» fra International Bar Association.

Det er også en tendens at selskaper selv velger å være åpne om finansielle data. Det nest største energiselskapet SSE i Storbritannia annonserte slik åpenhet den 20. oktober 2014. Revisjonselskapet PwC har også nylig uttalt at land-for-land-rapportering er bra for økonomien.

Norge har vedtatt land-for-land-rapportering for utvinning- og skogsektoren. OECD har lansert en land-for-land-standard som omfatter alle sektorer og alle land, og EU har laget en standard for banker. Det naturlige neste steget er at Norge tetter hullene i sin egen standard.

· Anbefaling 3: Norge utvider sin land-for-land-rapportering til å gjelde alle sektorer og alle land der selskaper har virksomhet, inkludert skatteparadis.


Støtte til næringslivet

Næringslivet kan støte på problemer i land der slik åpenhet ikke er tillatt ved lov. Sekretesselovgivning kan imidlertid ikke være en stopper for norsk innsats for åpenhet, og Norge bør innta en proaktiv rolle gjennom dialog med myndigheter og støtte til næringslivet.

· Anbefaling 4: Norske myndigheter og ambassader bør gi støtte og veiledning til norsk næringsliv i land der åpenhet om eierskap eller finansielle forhold er utfordrende. Dette bør inkludere samarbeid med organisasjoner i landene som jobber for åpenhet, og dialog med de utenlandske myndighetene.


Internasjonale avtaler og prosesser
Norge bør jobbe aktivt for at internasjonale prosesser går i retning av bindende avtaler. Åpenhetsarbeidet bør også ses i sammenheng med Norges engasjement gjennom Open Government Partnership-prosessen (OGP) der land skal sette seg ambisiøse mål og forplikte seg til åpenhet.

Med vennlig hilsen

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder
Tax Justice Network - Norge