Kronikk: Skjulte penger

Google betaler 2,4 prosent skatt globalt. Apple og Microsoft betaler henholdsvis 2 og 4 prosent. Felles for alle selskapene er at skatteprosenten avviker svært mye fra selskapsskatten i de landene de har virksomhet. Det er i dette avviket vi må lete for å forstå hvordan hemmelighold er blitt en integrert del av verdensøkonomien.

I desember 2012 startet rettssaken mot verdens største riggselskap, TransOcean. Rettsaken skal vare i åtte måneder og blir omtalt som Norgeshistoriens største skattesvindel. En av metodene riggselskapet skal ha brukt for å unndra skatt er spektakulær: De tauet en rigg ut i internasjonalt farvann i noen timer. Her ble riggen solgt til et av TransOcean sine datterselskap i et skatteparadis. Deretter ble riggen tauet tilbake igjen. Gjennom denne øvelsen sørget TransOcean for at inntekten for salget ikke hører til Norge. Dette gir mindre overskudd i Norge, og dermed mindre overskudd å skatte av.

Rent bedriftsøkonomisk kan det virke fornuftig å senke skatten på denne måten, men konsekvensen er at bedriften er med på å ødelegge forutsetningene for et godt forretningsklima. Et selskap er selv avhengig av samfunnets tjenester for å kunne drive sin virksomhet. En høyt utdannet arbeidsstyrke, fysisk infrastruktur som veier og vann, et velfungerende juridisk rammeverk er noen eksempler. Når selskaper ikke lenger bidrar med skatt, blir det mindre penger til å finansiere disse tjenestene. Andre konsekvenser er at skattetrykket øker for den vanlige borger, og det gir en skadelig konkurransevridning: små selskap kan vanskelig konkurrere med multinasjonale selskaper som har store ressurser til å unndra sin skatt.

Å flytte overskuddet kunstig fra et datterselskap til et annet, er verdens mest brukte teknikk for å unngå skatt. TransOcean-eksempelet viste én av dem. En annen metode er gjennom långivning, der datterselskapet i skatteparadiset gir lån til selskapet i Norge. I Norge må selskapet betale høye renter, som gjør at overskuddet blir mindre. I tillegg kan renteutgifter trekkes fra på skatten. Derfor ser vi også tilfeller av selskaper med negativ skatt. Skatteetaten har varslet økt fokus på selskaper som går med tilsynelatende vedvarende underskudd.

TransOcean-saken gir oss også innblikk i infrastrukturen bak skattesnyteriet, og hvilke aktører som er involvert. Det er tatt ut tiltale mot selskapet, men også mot skatterådgivere i Ernst & Young og advokatfirmaet Thommessen. Revisorer, advokater og banker har gjentatte ganger blitt funnet skyldige i å bistå selskaper med å unndra skatt. Gjennom stor kunnskap til lovverk i andre land, bidrar de til å sette opp kompliserte selskapsstrukturer over hele kloden. Ti av verdens største oljeselskap har tilsammen 6038 datterselskap. 34,5 prosent av disse er plassert i skatteparadis. Når skatteparadis også kan skjule eierskapet til selskapene, får vi et solid hemmelighold som gjør det tilnærmet umulig å følge pengestrømmene.

Lovverket i skatteparadisene har ikke blitt til ved en tilfeldighet, men er en villet strategi for å tiltrekkes utenlandsk kapital. Advokater, selskaper og revisorer er aktive i å påvirke lovverket. I mange tilfeller er det advokatene selv som forfatter lovverket, som deretter blir vedtatt uten debatt. I skatteparadis er det gjerne ikke klima for å ta opp lovverket til offentlig debatt, og de demokratiske strukturene mangler. På skatteparadiset Jersey er det for eksempel ingen politiske partier. Lovverk som blir til på denne måten blir ofte omtalt som «legislation for hire», eller «lovverk til salgs». Tax Justice Network rangerer over 70 land som tilbyr hemmelighold i sin Financial Secrecy Index.

133.000 milliarder kroner er plassert i skatteparadiser av rike enkeltpersoner. Dette tilsvarer over 130 norske statsbudsjett. Disse verdiene blir ikke regnet med i ulikhetsstatistikker. Dette gjør at ulikhetene, spesielt på toppen av skalaen, blir underestimert. 0,001% av befolkningen kontrollerer 30% av verdens ressurser ifølge The Price of Offshore Revisited (Tax Justice Network, 2012). Åpenhet i skjulte pengestrømmer er sentralt for å øke skatteinntektene, oppnå en mer rettferdig fordeling og for å hindre konkurransevridning. Dette er spesielt viktig for utviklingsland. Skatt og et konkurransedyktig næringsliv er nøkkelen til utvikling og for å komme seg ut av bistandsavhengighet. 1260 milliarder dollar forsvinner årlig ut av utviklingsland i form av kapitalflukt.

Dette er imidlertid ikke bare et problem for utviklingsland. Også vestlige land sliter med å få inn riktig skatt fra selskaper. To av tre danske bedrifter betaler ikke en krone i skatt. Vi vet at norsk økonomi er tett knyttet til skatteparadis. Et eksempel er norske selskaper som investerer 156 milliarder kroner i skatteparadis. Advokatkontorene er et annet eksempel. Seks norske advokatkontorer overførte 7, 5 milliarder kroner til og fra skatteparadis i perioden 2004-2009. Advokaters taushetsplikt er beskyttet av loven slik at myndighetene ikke får innsyn i disse pengestrømmene. - Vi er nå i den paradoksale situasjonen at vi har innsikt i norske borgeres kontoer selv på de fjerneste stillehavsøyer, men ikke på advokatkontorer i Oslo. Dermed oppstår det i praksis skatteparadiser innenfor våre egne grenser, har Finansdepartementet uttalt.

I de siste par årene har det vært større politisk vilje enn før til å fjerne hemmeligholdet. Den norske regjeringen har blant annet varslet innføringen av land-for-land-rapportering for selskaper. Dette vil vise hvor mye selskapene skatter og tjener i hvert enkelt land de opererer i. Dette vil gjøre et helt nytt tallmateriale tilgjengelig for forskning og åpne opp for en helt ny kunnskap om hvordan selskap flytter overskudd over landegrensene.

Men det trengs mer enn åpenhet for å sikre at selskaper betaler sin rettmessige skatt. I dag synes skatt løsrevet fra faktisk verdiskaping. Hvert enkelt datterselskap behandles i dag som en uavhengig enhet. Men dette gir liten mening når noen selskaper opererer i 150 eller flere land og er knyttet sammen i ett konsern. Løsningen er å se på det samlede overskuddet for hele konsernet. Overskuddet fordeles deretter, slik at den største delen av overskuddet går til det landet der den største verdiskapingen er. Hvordan kan så verdiskaping måles? En foreslått metode er å se på en kombinasjon av antall ansatte, salgsinntekter og eiendeler. Selve skattenivået vil det fremdeles være opp til hvert enkelt land å bestemme. Med en slik enhetlig skattelegging vil lite eller ingenting av overskuddet tilfalle skatteparadis.

I boka SKJULT står det mer om temaene fra denne kronikken. Boka inneholder også 20 artikler fra norske og utenlandske forskere, samt fra gravejournalister, korrupsjonsjegere, sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforeninger. Flere foreslår temaer for videre forskning og beskriver metodikk og tilgjengelig tallmateriale. Mer kunnskap er nøkkelen til mer åpenhet, og mer åpenhet vil gjøre mer forskning mulig. Vi håper SKJULT vil være til inspirasjon for dagens og fremtidens forskere og beslutningstakere.

Av Sigrid Klæboe Jacobsen, styreleder i Tax Justice Network – Norge

Første gang publisert 4. januar på www.forskning.no