Myter om private velferdsprofitører

Av:
Ingrid Hjertaker, Politisk rådgiver, Tax Justice Network - Norge
Gregar Berg-Rolness, Faglig rådgiver, Tax Justice Network – Norge

Først publisert i Dagens Næringsliv 16.01.2019

Leder av Helse og sosialkomiteen i Oslo, James Stove Lorentzen, inviterer i DN 4. januar d.å. til en faktabasert debatt om de kommersielle selskapenes rolle som tilbydere av tjenester til det offentlige. Han hevder at kritikerne mistenkeliggjør selskapenes motiver og at enkelte av påstandene er rene myter. Siden skatt er en sentral faktor på flere av punktene, vil vi gjerne komme med en kommentar til de angivelige mytene som listes opp:

1, Leverandørenes drift og økonomi er lite transparente:

Vi har sett at tjenesteleverandørene benytter seg av innleid arbeidskraft, gjerne formidlet av utenlandske bemanningsbyråer. Det kommer stadig vekk opp historier om svært lav lønn for arbeidstakerne, tilfeller hvor lønnen kreves tilbakebetalt i hjemlandet, og motsatt ser vi at de sentrale eierne bygger opp enorme formuer. Det er riktig at de norske selskapenes regnskaper er lett tilgjengelig for enhver, men når virksomheten er internasjonalt organisert er det ofte svært vanskelig å komme til bunns i forholdene, både de reelle ansettelsesvilkårene for arbeidstakerne, eierforholdene og hvor profitten tar veien. Fagforeninger og journaliser gjør en stor innsats i å avdekke disse lite transparente forholdene.

2, Selskapene er hjemmehørende i skatteparadiser:

Lorentzen påstår at det er en myte at selskapene er hjemmehørende i skatteparadiser. Ja, det er ikke tilfelle, de aller fleste vil vi tro er skattemessig hjemmehørende i Norge. Men det er et betydelig innslag av flernasjonale konserner i denne bransjen som aktivt benytter seg av skatteparadiser for å redusere sin skattepliktige inntekt i Norge. Mange av selskapene har som Lorentzen nevner eierselskaper i skatteparadiser.

3, «Private Equity» fond er dårlige eiere av velferdsbedrifter:

Aktiviteten til PE-fond dreier seg i stor grad om oppkjøp av ikke børsnoterte selskaper, tilføre kapital og kompetanse, for så å selge seg ut igjen etter 7 – 8 år. De oppkjøpte selskapene blir ofte knyttet til flernasjonale konserner i løpet av denne prosessen. PE-oppkjøp har dermed en sentral rolle i globaliseringen av norsk næringsliv. Hvordan kvaliteten på tjenesteytingen blir, må vurderes fra sak til sak.

Derimot vil skattebetalingen fra de oppkjøpte objektene regelmessig blir sterkt redusert. PE-oppkjøp i Norge skjer normalt fra PE-fond lokalisert på de britiske kronkoloniene Jersey og Guernsey. Oppkjøpet finansieres med maksimale lån. Disse lånene blir plassert i et eller flere holdingsselskaper i Norge slik at rentekostnadene skattemessig kan avregnes mot overskuddet i det oppkjøpte selskapet. Den reduserte skattebetalingen har stor negativ betydning for Norge, samtidig som eiere og investorer i oppkjøpsfondene henter stor profitt. Selskapenes skattebetaling er halvert de siste årene, fra 307 milliarder i 2012 til 159 milliarder i 2017. PE-oppkjøpene har bidratt til dette skattetapet.

På Jersey og Guernsey skattlegges PE-fondenes overskudd med 0 %. Jersey og Guernsey er direkte underlagt den britiske monarken og britisk rettssystem. At skatteparadiser er et nøytralt møtested for investorer og forretningsdrivende fra forskjellige land er en gammel myte. Derimot tilbyr skatteparadisene minimale reguleringer for oppkjøpere og investorer og muligheter til å holde investeringer skjult. For Jersey og Guernsey er nærhet til London City viktig for innhenting av lån og det gunstige skattekonseptet er en viktig faktor som sikrer at PE-investeringene blir profitable.

Lorentzen påpeker også at eierne ikke tar ut store utbytter. Det kan sikkert være riktig i mange tilfeller, og etterlater som et mysterium hvordan de sentrale eierne likevel ender opp med store formuer. Utbytte er imidlertid bare en av flere kilder til inntekt for eierne. Utover dette har eierne inntekt fra gevinst på aksjene, både ved realisasjon til andre og ved tilbakekjøp til konsernene, videre kan det være betydelige inntektsoverføringer på renter på kapitalinnskudd, royaltybetalinger og høyt prisede administrative gebyrer. Vi ser også at eierne av flernasjonale konserner etablerer partnerskap rundt kapitalkrevende driftsmidler og henter ut betydelige leieinntekter.

I den globale økonomien bygger de sentrale eierne i flernasjonale konserner opp enorme formuer, i stor utstrekning innvunnet og plassert i utlandet. For skattemyndighetene er den nærmest altomfattende globale sammenhengen en ny utfordring, både når det gjelder innsikt i transaksjoner og eierforhold, behovet for nye regler og etablering av nye systemer for skattlegging. Det er ingen myte at de kollektive velferdsordningene ligger i vektskåla.

- Syns du denne artikkelen var nyttig? -

Tax Justice Network - Norge er den eneste organisasjonen i Norge
som utelukkende arbeider for skatterettferdighet.
Vi er en liten organisasjon og hvert enkelt bidrag betyr derfor veldig mye.
Støtt vårt arbeid med VIPPS: #550844 eller Bli fastgiver (valgfritt månedlig beløp).