Nærmere enhetlig skattlegging i EU

I kjølvannet av den politiske enigheten om topilaravtalen i OECD i 2021, mente EU-kommisjonen at unionen burde gå lenger.

Topilaravtalen introduserte en minimumsskatt for selskaper (pilar 2) og en omfordelingsmekanisme for deler av skattebasen til verdens største selskaper (pilar 1). Allerede før enigheten i OECD i 2021 uttrykte Kommisjonen at de ville gjøre mer på selskapsskattefeltet enn å kun innføre de to pilarene.

Enhetlig skattlegging

I 2023 la Kommisjonen derfor frem skatterammeverket BEFIT (Business in Europe: Framework for Income Taxation). Dette skulle styrke EUs konkurranseevne ved å samkjøre skattesystemene til de 27 medlemsstatene, og dermed lempe på den administrative byrden for selskaper med virksomhet i flere EU-land.

BEFIT er et forsøk på enhetlig skattlegging av selskaper innad i EU. Ordningen skal beregne et skattegrunnlag for konserners virksomhet i EU i sin helhet, og deretter fordeler skatteinntektene til de ulike medlemslandene basert på hvor konsernets virksomhet faktisk foregår. Dette er en helt annen tilnærming til selskapsskatt enn dagens standard. I dag behandles datterselskaper i et konsern som selvstendige for skatteformål. Dette betyr at hvert enkelt selskap i et konsern skattlegges basert på sitt overskudd. Dette åpner døren for overskuddsflytting, hvor konserner flytter inntekter og kostnader mellom datterselskaper for å minimere overskudd (og dermed skatt) i høyskatteland, og maksimere overskudd i skatteparadiser.

Dermed er ikke BEFIT bare en administrativ forenkling for selskaper og skattemyndigheter. Det er også et forsøk på å tøyle multinasjonale selskapers massive skatteunngåelse.

EU-prosessen videre

Etter at Kommisjonen la frem forslaget i 2023, går behandlingen videre til Rådet. Her er alle EUs medlemsland representerte, og de må bli enige om en felles lovtekst. Før de gjør det, må de hente inn en uttalelse fra Europaparlamentet.

I mai i år kom Parlamentets finanskomité med et forslag til uttalelse. Den stilte seg i stor grad bak Kommisjonens forslag, men foreslo å senke omsetningsterskelen for hvilke selskaper som skal omfattes, styrke tiltak mot aggressiv skatteplanlegging, samt andre tekniske endringer. Parlamentet skal stemme over uttalelsen nå i høst, før den går til Rådet.

Skatteparadisene kjemper mot

BEFIT er ikke det første forsøket EU har gjort på enhetlig skattlegging. Det forrige forsøket, Common Consolidated Corporate Tax Base (CCCTB), falt fordi medlemslandene ikke ble enige. Skatteregler krever nemlig enstemmighet i Rådet, noe som vanskeliggjøres av skatteparadisene innad i EU.

Skatteparadiser livnærer seg på å være et sted selskaper kan spare skatt ved å plassere pengene de har tjent på virksomhet i høyskatteland. Enhetlig skattlegging er en trussel mot denne modellen, da skattebasen knyttes til land der verdiskapingen skjer, heller enn land der inntektene plasseres. At skatteparadisene Irland, Luxembourg, Malta og Nederland gikk imot CCCTB, er dermed ingen overraskelse. Riktignok var også høyskatteland som Sverige og Danmark imot forslaget, da de var bekymret for egen suverenitet på skattefeltet, samt frykten for økt byråkrati.

Skjebnen til BEFIT er dermed også usikker, da den som skatteforslag også vil kreve enstemmighet i Rådet.

Hvis BEFIT går gjennom, gjenstår det også å se om det vil påvirke Norge. Spørsmålet er om BEFIT blir EØS-relevant. CCCTB ble ikke ansett som EØS-relevant. Kommisjonens forslag åpnet likevel for at selskaper utenfor EU frivillig kunne bruke regelverket for sin europeiske virksomhet.

Globale ambisjoner

Enhetlig skattlegging er en mer realistisk måte å se på et konsern – nemlig som én enhetlig aktør, heller enn titalls eller hundrevis av “selvstendige” datterselskaper. Enhetlig skattlegging er det viktigste målet for Tax Justice-bevegelsen på selskapsfronten, da det eliminerer den største mekanismen for overskuddsflytting – nemlig feilprising av handler mellom selskaper i samme konsern (internprising). Problemene tilknyttet internprising har bare blitt større etter at økonomien har blitt global og digital; det er lettere enn noensinne å flytte på kostnader og inntekter i et konsern, og vanskeligere enn noensinne å kontrollere dette.

BEFIT har fått bred støtte fra sivilsamfunnet i EU. Enhetlig skattlegging sett på av stadig flere som en viktig løsning på aggressiv skatteplanlegging. Det finnes allerede spor av enhetlig skattlegging i en rekke tiltak på nasjonalt og internasjonalt nivå, blant annet USAs fordeling av skatteinntekter på tvers av delstater, og OECDs topilaravtale.

Fellestrekket for alle disse løsningene, BEFIT inkludert, er imidlertid at de ikke gjelder alle land. Innen 2027 skal FNs medlemsland ha forhandlet frem verdens første globale skatteavtale – en skattekonvensjon. Arbeidet med en skattekonvensjon i FN bør lede til en mekanisme for enhetlig skattlegging på globalt nivå, for å omsider tøyle multinasjonale selskapers skatteunngåelse og skatteparadisenes makt.

Foto: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen (til venstre), sammen med Europaparlamentets president Roberta Metsola. European Parliament via Wikimedia Commons.