Nederlag i EU: Apple og Irland vinner stor skattesak

EUs konkurranseregelverk er ikke egnet for å bekjempe skatteunngåelse

I 2016 besluttet Margrethe Vestager, EU-kommisjonens konkurransekommissær, at Apple hadde mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Basert på en 130 sider lang rapport ble det konkludert at Apple hadde fått urettferdige skattefordeler, som ikke hadde vært tilgjengelige for andre selskaper. Apple ble dømt til å tilbakebetale €13 milliarder euro skatt til Irland. Dette mot landets eget ønske, som anså avtalene som en fordel for å tiltrekke seg internasjonale investeringer.

15. juli 2020 ble denne avgjørelsen annullert av EU-retten. Dette representerer et stort tap for innbyggerne av landene som har gått glipp av Apples skatteinntekter, og for prinsippet om rettferdig konkurranse mellom selskaper.

EU-kommisjonen er ventet å anke saken til EUs høyeste rettsinstans, EU-domstolen.

Den opprinnelige avgjørelsen om at Apple hadde brutt med EUs konkurranseregelverk var historisk fordi den understreket at disse avtalene ikke bare hadde ført til tapte skatteinntekter i Irland, men også for andre land i og utenfor EU.

Apple hadde betalt 0.05% skatt på sine internasjonale inntekter gjennom avtaler med Irland, istedenfor den allerede lave irske satsen på 12,5%. Disse spesialavtalene la til rette for at Apple-konsernet kunne bruke en fiffig selskapsstruktur som inkluderte et selskap i Bermuda, ett i Nederland og to i Irland. Ordningen er bedre kjent under navnet en “Double Irish”.

Kjennelsen fra EU-retten, som har funnet at ordningen ikke er ulovlig likevel, kan bidra til å skape juridisk presedens i EU. Avgjørelsen bør derimot ikke tolkes som en legitimering av Apples oppførsel.

Det eneste saken viser er at EUs konkurranseregelverk ikke er et egnet verktøy for å få bukt med multinasjonale selskapers aggressive skatteplanlegging.

Det er et behov for en større reform av det internasjonale skattesystemet, der multinasjonale selskaper ikke kan spille land opp mot hverandre i et forsøk på å betale minst mulig skatt. Det trengs en tilnærming der konsern skattlegges helhetlig, i alle land de har reell aktivitet.

Siden den originale dommen fra EU-kommisjonen i 2016, har allerede uhyret skiftet form. Nå er det ikke lenger “Double Irish” som gjelder, men snarere “Green Jersey”. Gjennom nye strukturer, som inkluderer datterselskap på Jersey, kan Apple og andre internasjonale tech-selskaper fortsette å være registrert i Irland og bidra minimalt til fellesskapet.

Skatterådgivere kaster seg stadig rundt for å skape mer innovative metoder å minimere skatteregningen til sine kunder. Dette taler for at det haster med å få på plass politiske løsninger.