OECD gjorde tidlig et viktig arbeid da de allerede i 2002 lagde kriterier og en liste over land som skal defineres som skatteparadis. Nå syv år etter har arbeidet fått fornyet aktualitet på grunn av skatteparadisenes sentrale rolle i finanskrisen, og det er et stort behov for en liste som er oppdatert til dagens virkelighet. Dessverre har OECD latt interessene til egne medlemmer gå foran, og endt opp med en tannløs revisjon. Noen eksempler:
I 2002-listen var 31 land skatteparadis, de fleste av dem små og knøttsmå land som Monaco og Niue. I tillegg var det tre land som havnet på en svarteliste. Dette var land som ikke ville love å forbedre seg med hensyn til åpenhet. I den reviderte listen er svartelisten tom, altså kan verden prise seg lykkelig over at det ikke finnes et eneste land igjen der selskaper og privatpersoner kan skjule overskudd og skattbare inntekter fra myndighetene? Dessverre er det tvert om. Landene har skjønt at det ikke koster en krone å "love forbedring", da ingen følger dem oppå dette og ingen har myndighet til å innføre sanksjoner hvis de ikke holder hva de lover. Altså én gang hvitlistet - alltid hvitlistet. Og et hvitlistet skatteparadis kan bruke dette for alt det er verdt i markedsføring av sine tjenester.
En annen svakhet med den gamle listen var at den ikke inneholdt de største og viktigste skatteparadisene. OECD har forsøkt å svare på denne kritikken. Ikke ved å utvide den opprinnelige listen, men ved å lage en ny. Her har noen av skatteparadisene fra OECD sine medlemsland fått plass, men disse har ikke fått den belastende betegnelsen "skatteparadis", de kalles rett og slett "financial centers". Så Sveits og Luxembourg er heller ikke nå skatteparadis i OECDs øyne. Begge landene kan derimot sole seg i glansen av sin nyvunne og politisk uproblematiske tittel, som gir inntrykk av at dette er områder som er viktige for verdensøkonomien.
Listen over skatteparadis er altså kjemisk fri for alle OECD sine egne medlemsland. Ikke overraskende er ikke verdens største skatteparadis, City of London, med. Gjennom å være verdens største leverandør av finanstjenester er de økonomiske interessene for store til at vi kunne ha forhåpninger til det. Mer overraskende er det at det velkjente skatteparadiset Jersey glimrer med sitt fravær. Forklaringen ligger i at kanaløya har sterke bånd til City, og Storbritannia er avhengig av Jersey og sine mange andre satellittstater og de skjulte tjenestene de tilbyr.
OECD bør miste sin legitimitet som uavhengig definisjonsmakt av skatteparadis. Nå våkner flere land opp til denne erkjennelsen. Kina klarte derfor å hindre at G-20-møtet anerkjenne den nye listen.
Oppdatering høsten 2009: Tax Justice Network lanserer en egen oversikt over skatteparadis med sin Financial Secrecy Index.