Oljefondet har investert i et selskap som eier rettighetene til det spektakulære og berømte Formel 1-sirkuset. Det mest oppsiktsvekkende er allikevel ikke at fondet har investert i motorsport-bransjen, men alt hemmeligholdet som er knyttet til investeringen. Hør bare:
- Aksjene eies av selskapet Juris Ltd på Jersey som tidligere har vært i søkelyset på grunn av fiktive transaksjoner som manipulerte regnskapet til energiganten Enron før Enron gikk konkurs.
- Oljefondet vil ikke si hvem som inviterte dem inn i investeringen i Formel 1
- Det er konfidensielt om fondet er bundet av en avtale som gjør det umulig å selge aksjene
- Kan Oljefondet bruke sin stemmerett som aksjonær? Også konfidensielt.
Og vi kan legge til at Jersey har en hemmeligholdsgrad på hele 75 prosent, som gjør det enda vanskeligere å få innsyn i selskapet. Men historien slutter ikke der. Innskudd fra aksjonærene i Delta Topco Ltd, som eier rettighetene i Formel 1, blir distribuert gjennom datterselskaper i Jersey og Luxembourg til Storbritannia som lån. Rentekostnadene blir trukket fra på skatten og vips har Formel 1 minsket skatten sin. Ikke bare litt. Men til mikroskopiske 0,3 prosent.
Flere har tatt til orde for at Oljefondets «første steg ut i gråmarkedet» bør bli det siste. Men Oljefondet har vært i gråmarkedet og i mildt sagt lite åpne land lenge: Oljefondet investerte i 2010 50 milliarder kroner i skatteparadis.
Løsningen for mer åpenhet ligger rett fremfor nesa til Oljefondet. Fondet begynte i 2011 arbeidet med et såkalt «forventningsdokument» til selskapene de investerer i. Slike forventninger finnes allerede på områdene barn, klima og vann. I kladden til dokumentet heter det blant annet:
«Norges Bank forventer at alle selskaper og markedsaktører betaler skatt i tråd med intensjonene i skattelovene i det land de opererer i». Og: «Norges Bank forventer at selskaper er børsregistrert i land som har forpliktet seg til å jobbe for mer åpenhet i markedet». Det vil være flere enn Formel 1 som stryker på disse to kriteriene.
Kladden er blitt liggende i en skuff. Både Oljefondets ledelse og politikerne har kraftig forsømt seg. Nå er det på høy tid å børste støvet av dokumentet, og ikke begrense debatten til hvorvidt Formel 1 var en dårlig investering eller ikke. Hvilke selskaper og land skal det i det hele tatt være godtatt for Oljefondet å investere i? Hvilke selskaper og land er det som kan sies å være forpliktet til åpenhet? Hvordan kan Oljefondets etiske retningslinjer sette grenser for hvilke investeringer skal være tillatt?
Grenser er alltid vanskelige å sette. Finansdepartementet har klart å si hvem som skal defineres som et «lavskatteland». Det burde også være mulig å definere hva som er et «lav-åpenhetsland». Financial Secrecy Index er et verktøy som måler hemmeligholdet i land og bør være et viktig innspill i debatten.
Oljefondet kan ikke lenger forvente at vi skal sitte på sidelinjen og applaudere mens fondet vokser inn i himmelen. Når investeringene støtter opp om et hemmelighold som er på vei til å ødelegge skatteinngang og bidrar til konkurransevridning over hele verden, er det på høy tid å ta ansvar.
Les mer
Oljefondets første skritt ut i gråmarkedet bør bli det siste (DN.no)
Mener Oljefondet må få ny vaktbikkje og Stortinget trenger bedre oljeråd (Aftenposten)
Den tause sjefen (DN.no)
Overmoden for revisjon (taxjustice.no)