Skrevet av Ingrid Hjertaker, politisk rådgiver
Forskerne Thomas Tørsløv, Ludvig Wier og Gabriel Zucman har beregnet at omkring 40 % av utenlandsoverskuddet fra multinasjonale selskaper ble flyttet til lavskattland i 2015. Dette fremkommer i deres nye forskningsartikkel «The missing profits of nations».
Det største «målet» for denne overskuddsflyttingen var Irland, som forskerne da kaller verdens største skatteparadis for selskaper. 106 milliarder dollar av overskudd ble flyttet til Irland i 2015. Tallet for alle de karibiske øyene til sammen var 97 milliarder. På tredjeplass kom Singapore hvor 70 milliarder dollar av overskudd ble flyttet. Sveits og Nederland kom på fjerde- og femteplass, med henholdsvis 58 og 57 milliarder.
Forskerne benyttet seg av to separate måleteknikker for å finne fram til omfanget av overskuddsflytting. Begge metodene ga noenlunde samme svar: omtrent 600 milliarder dollar i overskudd ble flyttet til lavskattland i 2015.
Hvilke land var det som mistet dette overskuddet? Av disse 600 milliardene fant forskerne at rundt 35% ble flyttet fra EU-land, 25 % fra USA og rundt 30 % fra utviklingsland.
Forskerne avliver myten om at overskuddet som «genereres» i skatteparadis kommer av at det er så gunstige vilkår for næringslivet der – med få reguleringer på kapital og arbeidsliv. Forskerne så nemlig at de lokale firmaene i lavskattland er omtrent like lønnsomme som lokale firma i høyskattland.
Dataene viste at i lavskattland så er de multinasjonale selskapene systematisk mer lønnsomme enn de lokale selskapene, og i såkalte «høyskattland» er de multinasjonale selskapene systematisk mindrelønnsomme enn de lokale selskapene der. Disse forskjellene kan da bare forklares med overskuddsflytting, ikke med forskjeller i vilkår for næringslivet mer allment.
Kampen mot skatteparadisene tas ikke
Et annet oppsiktsvekkende funn fra denne forskningen var at såkalte høyskattland fører skattesaker mot andre høyskattland heller enn å ta opp kampen om skatteparadisene. Hvorfor det? Forskerne argumenterer for at høyskattland rett og slett ikke har insentiv til å ta denne kampen.
En tvistesak med et lavskattland er vanskelig, kostbar og langvarig. Den er vanskelig fordi skatteparadis sjelden samarbeider og informasjon er vanskelig å få tak i – mens det finnes ofte etablerte tvisteløsningsprosedyrer og automatisk utveksling av informasjon mellom høyskattland. Skattesaker som involverer lavskattland er kostbare fordi de multinasjonaleselskapene kjemper imot med betydelige juridiske ressurser, mens de sjelden bryr seg om skattesaker mellom to høyskattland. Det spiller ingen rolle for et selskap om de må betale 30 % skatt på et gitt overskudd i Frankrike eller 30 % i Italia, men om det står mellom å skatte for overskuddet i Italia eller i Irland (som har en skattesats på 12.5%) er dette en helt annen sak. Da står det penger for spill for selskapene. Tilgangen på informasjon, mangelen på samarbeid og informasjon fra skatteparadisene, og motstand fra selskapene gjør disse sakene langvarige og vanskelige å vinne.
Resultatet blir da at høyskattlandene krangler med hverandre om å få skattlegge det overskuddet som ikke flyttes heller enn å ta opp kampen mot skatteparadisene som er mål for det aller meste av overskuddsflyttingen.
Lavskattlandene tjener
Så lenge et skatteparadis eller lavskattland velger en skattesats som er høyere enn null, så vil skatteparadiset tjene på dette, argumenterer forskerne, selv om selskapsskatten settes til nær null. Det flyttes så mye overskudd til lavskattland at disse henter inn mer i selskapsskatt som andel av nasjonalinntekt enn de landene med de høyeste satsene for selskapsskatt (som Tyskland, Frankrike og USA før siste skattereform). Men selv om lavskattlandene tjener på det, er den samlede globale effekten av denne overskuddsflyttingen mindre skatt – for hver dollar av skatt som hentes inn i lavskattland, mister andre land 5 dollar i skatteinntekter, beregnet forskerne.
Her er lenke til selve paperet, og her er også en kortversjon publisert på Voxeu.