Det følgende er Tax Justice Norges høringssvar i sin helhet. Du kan se mer om høringen og regjeringens forslag her.
Innledning
Takk for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. Takk også for et grundig høringsnotat på et komplisert tema. Det er positivt at regjeringen ønsker å lempe på kompleksiteten i regelverket og kapasitetsutfordringene dette medfører for både skattytere og Skatteetaten. Det er videre svært positivt at alle endringsforslagene sikter på å motvirke dagens regelverk som åpner for uheldig skattetilpasning.
Tax Justice Norge etterspør en nærmere utredning av forslaget om å oppheve reglene om skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital, foreslått i 3.3.2. Det synes å være vesentlige fordeler tilknyttet forenkling, å motvirke uønsket skattetilpasning og å harmonisere regelverk med våre naboland. Departementet viser til at det kan være særegenheter ved våre nabolands skattesystemer som taler imot at modellen kan innføres i Norge. Vi etterspør en konkretisering av hva de utslagsgivende forskjellene kan være.
Regjeringens alternativ 1 og 2
Regjeringens to alternativer, drøftet i 3.3.4 og 3.3.5, har hver sine svakheter, slik omtalt i høringsnotatet. Alternativ 1 lemper ikke på kompleksiteten i regelverket i tilstrekkelig grad. Alternativ 2 er på sin side spesielt problematisk av to hensyn. Det estimeres for det første 1,3 milliarder i negativ proveny på kort sikt, og selv med positiv provenyeffekt på 1,9 milliarder på lang sikt, er det naturligvis knyttet større usikkerhet til langsiktige estimater. De negative provenyeffektene bør derfor være et tungtveiende argument mot alternativ 2. For det andre vil alternativ 2, slik regjeringen selv skriver, forsterke opphopningen av tilbakeholdt overskudd i holdingselskaper, som er blant de viktigste driverne av formuesulikhet i Norge.
Alternativ 2 vil innebære særlige fordeler for utenlandske aksjonærer fordi Norge i dette tilfellet ikke har hjemmel for skattlegging av senere aksjegevinster, slik omtalt på side 51 i høringsnotatet. Det medfører med andre ord tilpasningsmuligheter og risiko for tap av proveny ved utenlandsk eierskap. Tax Justice Norge mener det er uheldig at man i dette alternativet legger opp til slik skatteplanlegging fra utlandet som vil gå på bekostning av norske skattytere.
Dette vil forhindres ved å oppheve reglene om skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital, ref. punkt 3.3.2 (Vi omtaler denne løsningen nærmere under). Departementet erkjenner dette på side 34 i høringsnotatet, men legger til grunn at «...utenlandske aksjonærer har andre måter å tilpasse seg på for å unngå kildeskatt, som de trolig vil øke bruken av.» Det er uklart hvilke andre metoder departementet her sikter til. Hvis det her siktes til uønsket omgåelse av regelverket, bør tilnærmingen være å søke å tette disse hullene, heller enn å bruke omgåelse som argument mot å innføre regler.
Skatteevneprinsippet
Departementet skriver på side 25: “I juridisk teori og praksis er det lagt til grunn at reglene om tilbakebetaling av innbetalt kapital er begrunnet i skatteevneprinsippet. Prinsippet innebærer at skatt bør fordeles etter skattyternes evne til å bære den. Utgangspunktet er at enhver økonomisk fordel må anses å gi skatteevne, og at det bare er skattyters nettoinntekt som bør skattlegges”. Det er uklart for oss hvordan løsningene departementet foreslår følger skatteevneprinsippet. Vår forståelse av prinsippet innebærer at en skattyter med høy inntekt vil betale mer skatt enn en skattyter med lav inntekt, når begge skyter inn kapital i et selskap. Det er ikke åpenbart ut ifra eksemplene som gis at dette er tilfellet. Vi ber departementet tydeliggjøre denne koblingen.
Oppheve reglene om skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital
Tax Justice Norge reagerer på behandlingen av løsningen foreslått i 3.3.2, om å oppheve reglene om skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital, spesielt gitt omtalen av utenlandsk rett. Argumenter som taler for forslaget, er at løsningen vil gi en enklere rettstilstand både for skattytere og skattemyndigheter, sammenlignet med regjeringens to alternativer. Det vil også i større grad harmonisere regelverket med rettstilstanden i våre naboland.
Departementet viser til at forslaget vil innebære et brudd med tidligere rettstilstand og kreve overgangsregler. Dette er forståelige innvendinger mot forslaget.
Det er i høringsnotatet gitt et eksempel som illustrerer en annen grunn til at departementet ikke anbefaler denne løsningen. Dette vies betydelig mer plass enn de ovennevnte grunnene. I eksemplet skyter en personlig investor inn kapital for å muliggjøre en investering som et selskap skal foreta. Etter kort tid blir det klart at investeringen likevel ikke vil være lønnsom og aksjonæren ønsker pengene tilbakebetalt. Det vil da påløpe utbytteskatt.
Det bør fremheves at våre naboland har systemer etter denne modellen. Disse ser med andre ord annerledes på innvendingene departementet løfter frem ved eksemplet. I den forbindelse skriver departementet på side 36: «Skattesystemene i de ulike landene har imidlertid flere særegenheter som avviker fra hverandre. Slike forskjeller kan påvirke hvorvidt det er hensiktsmessig å ha regler om skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital.» Det er likevel ikke gitt en forklaring på hva disse særegenhetene består av, eller hvorfor de i så fall skulle tilsi en annen vurdering enn i Sverige, Danmark og Finland.
At våre naboland følger denne modellen, bør være et tungtveiende element i vurderingen av hvilken modell Norge bør benytte. Det er også et tungtveiende argument for hvorfor ordningen kan fungere. Vi oppfordrer derfor departementet til å undersøke hvilke konkrete særegenheter som gjør at departementets innvendinger slår ut i Norge, men ikke i våre naboland.
Om departementet mener at det bør forebygges for skatt i tilfellet illustrert i eksemplet, kan det innføres en dispensasjonsordning. Departementet skriver at danske og finske tilsvarende ordninger er for snevre. I så fall kan departementet vurdere å gjøre en norsk dispensasjonsordning mindre snever, for å bøte på denne mulige ulempen.
Med vennlig hilsen,
Andreas Fjeldskår, daglig leder
Jonas Veland, seniorrådgiver
Foto: Finansdepartementet. Bjoertvedt/Wikimedia Commons.
