Panamapapirene og menneskerettigheter
Innlegg fra Peter Ringstad på MRbloggen.com
Innlegget ble publisert på MRbloggen.com - som nå er nedlagt. Arkivert versjon kan ses her.
De lekkede dokumentene fra advokatselskapet Mossack Fonseca i Panama har skapt overskrifter over hele verden den siste måneden. Avsløringene har gitt oss et innblikk i en lukket verden hvor rike, mektige, kriminelle og andre, bruker advokatselskaper og slappe lovverk i skatteparadiser til å gjemme unna penger fra skattemyndigheter. På denne måten får de gjort forretninger som ikke tåler dagens lys og klarer å skjule kriminell virksomhet gjennom anonyme «skallselskaper».
Kan man si at Mossack Fonseca har tilrettelagt for menneskerettighetsbrudd rundt om i verden? For å begynne å svare på dette, kan vi ta utgangspunkt i to aspekter: For det første, skatteunndragelser og tapte skatteinntekter for myndigheter. For det andre, finansielt hemmelighold og de ulike skadelige aktivitetene som har funnet sted i skjul av dette.
Det er liten tvil om at mange av personene og selskapene som har dukket opp i Panama papirene har vært i skatteparadis for å unnslippe skattemyndigheter. Koblingen mellom skatt og menneskerettigheter har først begynt å få oppmerksomhet de senere årene. I 2014 ble en rapport om koblingen mellom skatt og menneskerettigheterfra FNs spesialrapportør på ekstrem fattigdom og menneskerettigheter lagt frem for FNs menneskerettighetskommisjon. Denne rapporten pekte på at skattesystemet i stor grad var en faktor som kunne predikere oppfyllelsen av menneskerettigheter i et land.
Skatteinntekter er en nøkkel for blant annet å takle ulikhet og mobilisere ressursene som kreves for å redusere fattigdom og realisere menneskerettigheter. Gode skattesystemer er i tillegg ofte vesentlig for at innbyggere involverer seg i statens styring, holder myndigheter og politikere til ansvar og for å styrke statlige institusjoner. Sterke skatteinstitusjoner kan igjen mobilisere økte statlige inntekter til å finansiere velferdsgoder, og dette kan potensielt være en selvforsterkende positiv syklus.
Når deler av skattegrunnlaget kan «unnslippe» til skatteparadis, medfører dette både færre inntekter til å finansiere oppfyllelsen av menneskerettigheter. Det undergraver også integriteten i skattesystemet, folk mister «troen» på at skattebetalingen er rettferdig. Skatteparadisaktivitetene som har kommet fram i Panamapapirene har på denne måten kunne bidratt til å «kutte båndene» for velfungerende skattesystemer, og på denne måten i ytterste konsekvens hindret oppfyllelsen av menneskerettigheter.
En rekke statsledere og myndighetspersoner i mektige posisjoner har dukket opp i Panama papirene, i særdeleshet fra land i Midt-Østen, Sentral-Asia og Kina. Anonyme skallselskaper i skatteparadiser dukker nesten alltid opp i saker om storstilt korrupsjon, og med god grunn. Slike selskaper gjør det mulig for personer i maktposisjoner i politikk og næringsliv å stikke unna inntekter fra kontrakter, tildele oppdrag til selskaper hvor de selv sitter på eiersiden eller motta rene bestikkelser i stor skala, uten at dette kan knyttes tilbake til deres identitet.
Så lenge denne typen skatteparadiser eksisterer, vil de fungere som fluepapirer for folk i posisjoner hvor de kan misbruke sin makt for privat vinning. Dette gjelder spesielt i mange utviklingsland. Gang på gang har vi sett at diktatorer og andre «sterke menn» (det er som oftest menn) i det skjulte blir milliardærer av sine maktposisjoner, og nesten alltid gjennom bruk av slike skatteparadiser.
Med en gang maktpersoner er involvert i korrupsjon og annet misbruk blir det i deres interesse å sørge for at statlige rettsvesen, uavhengige tilsyn og annet blir så svakt som mulig slik at deres maktmisbruk ikke blir avslørt. Igjen blir det negative spiraler med stadig sterkere ledere og stadig svakere stater.
Jo svakere rettstaten er, jo lettere kan menneskerettighetsbrudd begås, uten at det får følger for de ansvarlige. Også på denne måten er Panamapapirene en brikke i spillet, hvor vinnerne bruker skatteparadis til egen vinning, og taperne opplever at sine menneskerettigheter blir krenket.