Åpenhet gav klingende mynt i statskassa

Britiske selskaper betalte 3,7% mer i skatt og trakk seg ut av skatteparadiser når de måtte være åpne om sin selskapsstruktur. Et oppsiktsvekkende resultat som har fått flere til å kreve mer åpenhet også i Norge.

Britiske selskaper må etter loven oppgi hele selskapsstrukturen sin, også selskaper i skatteparadiser. Halvparten følger imidlertid ikke kravet. Hva skjer med skattebetalingen til disse selskapene, etter at organisasjoner har truet med å offentliggjøre at selskapene bryter dette lovkravet?

Amerikanske forskere har tatt utgangspunkt i de 100 største selskapene på London-børsen. De har sett på effekten av at organisasjonen ActionAid hadde kampanje mot selskapene. Resultatet er:

- Selskapene som hadde latt være å oppgi datterselskaper, betalte 3,7 prosent mer i skatt året etter.

- Mange selskaper trakk seg ut av de mest aggressive skatteparadisene.

Lovfestet åpenhet for selskap gjør det altså mulig for organisasjoner, journalister og andre å stille selskaper til ansvar. Resultatet er flere skattekroner inn, uten at skattemyndighetene trenger å bruke ekstra ressurser. Norge kan enkelt gjøre det samme ved å utvide vår land-for-land-rapportering til å gjelde alle bransjer. I dag dekkes bare utvinning og skogsindustrien.

Forskningsrapporten er blitt omtalt i avisa Vårt Land i tre oppslag, og i Ukeavisen Ledelse. Her er noen sentrale sitater:

– Det som disse forskerne har funnet, viser hvor viktig det er at denne typen åpenhetskrav er lovfestet, sier Sigrid K. Jacobsen, Tax Justice Network – Norge

- Det forteller noe om at det er belastende for et selskap å få oppmerksomhet om at man er lokalisert i skatteparadiser. Det viser også at de mest rendyrkede skatteparadisene er viktige verktøy for å betale minst mulig skatt, sier professor Jarle Møen, NHH.

–Dette bør være et alvorlig push i debatten om hvilken åpenhet Norge krever av selskaper og hvordan vi går videre med lovverk, sier Marianne Marthinsen, AP. Hun krever at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i nær framtid med oppfølging av de norske land-for-land-reglene.

- Får vi da inn mer skatt slik det britiske eksempelet har vist, kan vi øke minstefradraget. Da får de med dårligst råd skattelette, sier lederen for Stortingets finanskomité, Hans Olav Syversen, KrF.

- Dette kan godt være et innspill til den norske debatten. Men vi må heller ikke ha et regelverk som gjør det vanskelig for bedrifter å være internasjonale, sier Svein Flåtten, Høyre.

- Med en slik holdning som Flåtten viser, vil det ikke skje mye. Regjeringen må våge mer for å tvinge de store, internasjonale selskapene, og andre som sniker seg unna i skatteparadiser, til å betale mer skatt, sier Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse.

Les mer

Rapporten Public Pressure and Corporate Tax Behavior, Scott D. Dyreng of the Fuqua School of Business Duke University; Jeffrey L. Hoopes of Fisher College of Business Ohio State University; and Jaron H. Wilde, of Tippie College of Business University of Iowa.

Starbucks betalte ikke skatt - ble presset av aktivister (Vårt Land 3. september 2014)

Må følge britisk skatteeksempel (Vårt Land 4. september 2014)

Slag mot skatteparadisene (Ukeavisen Ledelse 4. september 2014)

Ber Siv Jensen stoppe skattegjemsel. KrF krever at selskaper må oppgi datterselskaper i skatteparadiser. (Vårt Land 8. september 2014)