Rapport: Skjult eierskap i Norge

Du finner rapporten nederst på siden.

Hvem eier norske virksomheter?

Manglende kunnskap om eierforhold undergraver rettferdige skattesystemer, da informasjon om formue og inntekt er en forutsetning for riktig skattlegging. Hemmelighold skjuler også korrupsjon, hvitvasking, terrorfinansiering, sanksjonsomgåelser, skaper konkurransevridning og muliggjør innsidehandel. Slik NSM, E-tjenesten og Økokrim påpeker, er skjult eierskap også en trussel mot nasjonal sikkerhet – spesielt når det sikkerhetspolitiske bildet i Europa og verden er i endring.

Tross økt innsats de siste femten årene, har verdenssamfunnet fortsatt store utfordringer med skjult eierskap. Personer som bevisst ønsker å skjule sine spor, kan fortsatt gjøre dette gjennom kompliserte eierstrukturer og via land med mye hemmelighold.

For å motvirke dette, må enkeltland kreve informasjon om hvem som egentlig eier og kontrollerer virksomheter – altså informasjon om deres reelle rettighetshavere. Multilaterale fellesskap som EU og G20 anbefaler at land samler slik informasjon i sentrale registre. Per 2025 har hele 104 land fulgt oppfordringen, og opprettet egne registre over reelle rettighetshavere.

Norge er ett av disse landene. I hvert fall på papiret.

I 2015 vedtok et enstemmig Storting å opprette et norsk register over reelle rettighetshavere. Registeret ble etablert i lov i 2019, men lanserte ikke før i 2024. Forsinkelsene skyldtes at regjeringen måtte utrede handlingsrommet i EU-retten. Fra 1. august 2025 – mer enn ti år etter Stortingets vedtak – skal alle pliktige virksomheter ha rapportert om sine reelle rettighetshavere til et sentralt register.

I denne rapporten presenterer Tax Justice Norge vår analyse av det nye eierskapsregisteret.

Formålet med rapporten er å vurdere i hvilken grad dagens register møter forventningene fra Stortinget og sikrer tilstrekkelig åpenhet om eierskap i Norge.

Vi starter med å presentere bakgrunnen for det norske registeret – hva en reell rettighetshaver er, og den politiske prosessen som har ledet frem til registeret.

Stortingets behandlinger har gjennomgående referert til Norges lange tradisjon for åpenhet. Men, som vi skal se: Tradisjoner og ambisiøse stortingsvedtak skaper ikke automatisk mer åpenhet.

Vår analyse av det nye eierskapsregisteret er todelt. Først gjør vi en gjennomgang av registerets tekniske utforming, og vurderer i hvilken grad dette begrenser eller muliggjør bruk av informasjonen i registeret. Deretter gjør vi en analyse av innholdet i registeret, med fokus på omfanget av informasjonen, og hvorvidt den forteller oss mer enn vi har visst fra andre kilder. Vi ser også på potensielle risikoelementer i registerets innhold.

Avslutningsvis oppsummerer vi funnene våre, gir anbefalinger til hvordan registeret kan forbedres, samt hvordan en bør koordinere arbeidet for mer åpenhet om eierskap både i Norge og globalt.

Sjekk også ut vår innsynsløsning for registeret over reelle rettighetshsavere her.

Rapporten er laget med støtte fra Finansmarkedsfondet.