Regjeringen åpner for skadelig skattekonkurranse

Det følgende er TJNs høringsinnspill til Finansdepartementets forslag om endring i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto. Du finner en PDF-versjon i bunnen av saken.

–

Tax Justice Norge (TJN) arbeider mot uheldig skattekonkurranse mellom land, da dette bidrar til et kappløp mot bunnen. Vi leser de foreslåtte endringene i skattereglene for verdipapirfond i lys av endrede rammevilkår i andre land, deriblant Sverige, som har skapt en bekymring for at norske fond kan velge å flytte virksomhet ut av Norge. Selv om vi anerkjenner ønsket om å sikre gode vilkår for norske aktører, er vi bekymret for at de foreslåtte endringene kan bidra til en negativ dynamikk som vil svekke det norske skattefundamentet. Vi håper våre innspill bidrar til regelendringer som sikrer gode vilkår, uten å eskalere skattekonkurransen.

Vårt høringssvar fokuserer på forslagene som gjelder verdipapirfond. Her følger en oppsummering:

1. Vi utfordrer departementets foreslåtte løsning om skattefritak for renteinntekter i verdipapirfond, som etter vår mening
   1. risikerer at fond blir behandlet som skattetransparente,
   2. kan utløse avskjæringer i fradrag etter tiltak mot hybride mismatcher i OECDs BEPS Action 2,
   3. skaper internrettslig asymmetri og
   4. gir insentiver til å akkumulere renteinntekter skattefritt i verdipapirfond.
2. Vi støtter den alternative løsningen om utvidet fradragsrett i verdipapirfond, som enkelt unngår utfordringene ved skattefritak.
3. Vi støtter forslag om å utvide anvendelsesområdet for fritaksbestemmelsen i skatteloven § 10-20 andre ledd, gitt at det introduseres en avgrensning mot lavskatteland.

1. Tiltak for å motvirke dobbeltbeskatning av renteinntekter

Et problem i dagens regler, kommer av at renteinntekter er skattepliktige både i selve fondet og hos andelseierne. I noen situasjoner kan dette innebære at samme renteinntekt blir skattlagt to ganger. Departementet har derfor utredet hvordan denne problematikken kan løses.

Departementet vurderer først et alternativ hvor verdipapirfond får fradrag for totalt utdelt rentebeløp, også for den del som blir ansett som aksjeinntekt på andelshavers hånd, eventuelt at andelseier rentebeskattes også for aksjeinntektsdelen. Slike mellomstatlige klassifikasjonsforskjeller er det mye av i den internasjonale skatteretten, men en hybridløsning mellom skattytere i internretten er ganske uvanlig. TJN anser denne løsningen som å åpne for aggressiv skatteplanlegging, da en slik hybridløsning vil kunne muliggjøre omgåelse av skattlegging gjennom strategisk hybridfinansiering. Vi slutter oss til departementets avvisende standpunkt til alternativet.

Departementet lanserer heller to andre alternativer. Det ene innebærer at verdipapirfond fritas for skatt på renteinntekt, og det andre at verdipapirfond får fradrag i sin inntekt både ved utdelinger til andelseier og når andelseier løser inn andel med gevinst. Departementet anbefaler løsningen med skattefritak, men oppfordrer høringsinstansene til å ta stilling til alternativene.

TJN mener det andre alternativet er den beste løsningen, og vil trekke frem en rekke svakheter ved forslaget om skattefritak som underbygger dette. I våre øyne er det alternative forslaget om utvidet fradragsrett en enkel måte å unngå disse utfordringene.

a. Risiko for behandling av fond som skattemessig transparente

Slik TJN leser forslaget om fullt skattefritak, åpner departementet for at verdipapirfond blir å anse som hybride enheter – skattetransparent i noen land, egne skattesubjekter i andre land.

Spørsmålet om fullt skattefritak er tidligere behandlet i prop. 1 LS (2015–2016) punkt 7.4.4. Da som nå påpekes problemer som kan oppstå i skatteavtalene fordi andre land følgelig kan anse verdipapirfondet som transparent og dermed ikke som skattesubjekt bosatt i Norge. TJN er skeptiske til departementets vurdering av at problemet er av begrenset omfang. Utfordringene ved aggressiv skatteplanlegging og et kappløp mot bunnen handler nettopp om at aktører som ønsker å unngå beskatning, finner smutthull som tilbys kun av få land. Vi anser det derfor som en risiko å åpne for at fond kan tolkes som transparent, selv av kun få land.

b. Hybride mismatcher og BEPS Action 2

I forlengelsen av denne problematikken er vi bekymret for at departementets forslag ikke hensyntar OECDs anbefalinger i BEPS Action 2, om hybride mismatch-arrangementer. Slik vi leser forslaget, vil et skattefritak i Norge kunne skape situasjoner hvor en rentebetaling er fradragsberettiget i et annet land (D/deduction) uten at den inntektsbeskattes i det norske fondet (NI/no inclusion). Slik vi forstår det har ikke Norge implementert anbefalingene i Action 2, men dette vil fortsatt være relevant dersom andre land har gjort det. Fokus på motvirkning av hybride mismatcher er også en sentral problemstilling for OECDs mønsterskatteavtale, som etter reformen i 2017, utover å motvirke dobbeltbeskatning, nå også skal motvirke dobbelt ikke-beskatning.

BEPS Action 2 anbefaler at slike D/NI-tilfeller motvirkes ved at betalingslandet nekter fradrag. Departementet har ikke tatt stilling til risikoen for at forslaget om skattefritak kan medføre at et selskap som et norsk verdipapirfond er investert i, ikke får skattemessig fradrag for renter på investeringer i et land, dersom landet har implementert Action 2-anbefalingene. Dette vil gjøre det mindre attraktivt å få lånekapital fra det norske verdipapirfondet. Vi lurer videre på om departementet har en oversikt over omfanget av denne risikoen, herunder hvilke land som har innført anbefalingene i Action 2, eventuelt hvorvidt dette påvirkes av reglene EUs ATAD II, som dekker lignende hensyn (D/NI).

c. Internrettslig asymmetri

Slik vi leser høringsnotatet, vil det foreslåtte skattefritaket skape en internrettslig asymmetri ved rentebetalinger til verdipapirfond: Betaleren får skattefradrag, mens fondet slipper skattemessig inntektsføring. Dette kan føre til et provenytap for staten, og er et uheldig brudd med symmetriprinsippet i skattesystemet.

d. Vridende insentiver

Vi er bekymret for at forslaget om et skattefritak vil gi insentiv til akkumulering av renteinntekter i verdipapirfond. Et slikt skattefritak vil da kunne bli en tilsvarende kapitalakkumulerende ordning for renter som den for tilbakeholdt overskudd innenfor fritaksmetoden. Forskning viser at tilbakeholdt overskudd nå beløper seg til flere tusen milliarder kroner, i stor grad i personlige holdingselskaper (SSB). Dette vil da skje i fond som mange land vil anse som skattetransparente. I realiteten vil dette bli en personlig skattefri spareordning som ikke vises i skattyters inntektsforhold i skattelistene.

2. Fordeler ved utvidet fradragsrett

Regler for å avverge dobbeltbeskatning av samme inntekt har en nødvendig plass i skattesystemet, nasjonalt og internasjonalt. Når det legges til rette for at fondet kan akkumulere renteinntekt, er det rimelig at det gis fradrag for renter når en investor innløser andel med gevinst.

Vi stiller oss bak departementets egen vurdering av fordelene ved forslaget, både når det gjelder nøytralitet med hensyn til valg mellom utdeling og akkumulering i fond, og mulighet til gunstige overgangsregler. Ikke minst vil vi repetere departementets egne vurdering av risiko for uheldige effekter knyttet til skatteavtaler, inkludert risikoen for å vurderes som skattemessig transparent, slik vi har beskrevet i vårt innspill. Dette vil også avverge risiko for å bli møtt med tiltak mot hybride arrangementer i andre land (BEPS Action 2 og ATAD 2).

Slik vi ser det er en utvidet fradragsrett for renteinntekter, inkludert ved realisering, like effektiv i å oppnå lovforslagets hovedformål om å motvirke dobbeltbeskatning. Samtidig vil den både unngå å skape insentiver til kapitalakkumulering i verdipapirfond, og sikre internrettslig symmetri.

3. Fritak for gevinst og utbytte mv. fra selskap

Avslutningsvis vil vi også støtte departementets forslag om å utvide anvendelsesområdet for fritaksbestemmelsen i skatteloven § 10-20 andre ledd. Samtidig ser vi på det som svært viktig at dette fritaket avgrenses for gevinster og utbytte fra aksjer fra selskap i lavskatteland. Dette vil stenge et hull i regelverket som kan misbrukes ved aggressiv skatteplanlegging.

Foto: Peter Mydske / Stortinget