Regjeringen må levere på Stortingets krav om åpenhet

Daglig leder Andreas Fjeldskår som deltar i muntlig høring 14. oktober.

Høringsinnspill til finanskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027

Vi foreslår merknader som vil sikre større åpenhet i eierskap og i store selskapers økonomi.

FORSLAG TIL MERKNADER

Land-for-land-rapportering:

Komiteen viser til omtalen av vedtak nr. 35–36, 2. desember 2021 (kapittel 2.5) og vedtak nr. 48, 15. november 2016 (kapittel 2.6). Komiteen merker seg at regjeringen ikke foreslår midler til å implementere regelverket i 2027, og foreslår derfor 10 millioner kroner til Brønnøysundregistrene over kapittel 904. Videre mener komiteen at regjeringens forslag til lovendringer, basert på direktiv (EU) 2021/2101, ikke er en tilstrekkelig oppfølging av vedtakene. Stortinget har to ganger avvist regjeringens oppfølging, jf. Innst. 5 S (2023–2024) og Innst. 5 S (2024–2025), uten at dette er hensyntatt. Komiteen mener alle selskaper med virksomhet i Norge må rapportere virksomhet og skattebetaling for hvert land de opererer i, og at adgangen til å utsette rapportering i fem år bør fjernes. Komiteen forventer at regjeringen følger opp dette når lovforslaget legges frem for Stortinget.

Samordnet aksjeeierregister og modernisert aksjonærbeskatningssystem (SAMOA):

Komiteen viser til omtalen av skatteetatens aksjonærregister i kapittel 1618, (SAMOA). Her påpeker regjeringen mangelen på oppdaterte opplysninger om eierskap, og at aksjonærregisteret ikke er tilstrekkelig. Stortinget vedtok mer åpenhet i eierskap allerede i 2014, ref. Innst 261 L (2013–2014). Regjeringens foreslåtte plan vil gi mer åpenhet først i 2031. Komiteen ber derfor regjeringen foreslå et strakstiltak som innebærer at skatteetaten årlig offentliggjør eierskapsendringer sammen med aksjonærregisteret, fra og med 2027.

Register over reelle rettighetshavere:

Komiteen viser til omtalen av vedtak nr. 522, 14. mars 2024 i kapittel 2.3. Oppfølgingen av vedtaket er ikke kun en etterlevelse av EØS-rettslige forpliktelser. Regjeringen bør imøtegå Stortingets føringer de siste ti årene, (siden vedtak 602 (2014-2015)), spesielt Innst. 365 L (2023–2024), ikke kun følge opp arbeidsgruppens rapport. Oppfølgingen må derfor suppleres med ytterligere tiltak som går forbi den omtalte rapporten. Registeret må bli tilgjengelig for allmennheten, og innsynsløsningen må få et brukergrensesnitt.

BAKGRUNN

Land-for-land-rapportering: Land-for-land-rapportering er et tiltak som skal sikre åpenhet om store selskapers økonomiske tilstedeværelse og skattebidrag i hvert land. Finansdepartementet følger opp to stortingsvedtak om LLR, vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021 og vedtak nr. 48, 15. november 2016. I begge tilfeller refererer regjeringen til et EU-direktiv og en fremtidig sak for Stortinget. I behandling av statsbudsjettet for både 2024 og 2025 har et stortingsflertall presisert at en innføring av direktivet ikke er en tilstrekkelig oppfølging av vedtakene, og bedt om at ytterligere elementer hensyntas i oppfølgingen. Senest i Innst. 5 S (2024-2025):

“Flertallet mener at regjeringen, ved implementering av direktiv 2021/2101 om offentlig land-for-land-rapportering, skal gå lengre enn direktivet ved at alle selskaper med virksomhet i Norge, skal rapportere fra alle land de har virksomhet i, slik at rapportene viser selskapers virksomhet og skattebetaling i hvert land.”

Regelverket regjeringen foreslår, inkluderer kun rapportering fra EU-medlemmer og enkelte skatteparadiser. En slik rapportering vil ikke fange opp eventuell virksomhet i flere av verdens største skatteparadiser. Vi får dermed ikke åpenheten vi trenger for å vurdere risiko for skatteunngåelse. Regelverket må sikre at selskaper offentliggjør tall fra alle land de har virksomhet i, slik Stortinget har vedtatt. Dette rapporterer de allerede til skattemyndighetene, så det er lite grunn til å tro at dette medfører en betydelig større rapporteringsbyrde.

I lovforslaget åpner regjeringen for at selskaper kan utsette rapportering i opp til fem år. Dette svekker nytten av informasjonen betydelig. Fem år gammel informasjon tillater oss ikke å undersøke nåværende smutthull i regelverk, eller nåværende aggressiv skatteplanlegging. Norge bør her gjøre som blant andre Belgia og Italia, og unnlate denne utsettelsesmekanismen i implementeringen av EU-direktivet.

SAMOA: Stortinget vedtok mer åpenhet om aksjeeierskap i 2014 (Innst 261 L (2013–2014)): “Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.” Regjeringen skriver på s. 93 i kap. 1618 at “Etterspurnaden etter oppdaterte opplysningar om eigarskap er svært stor i både offentleg og privat sektor. Dagens aksjonærregister oppfyller ikkje krava som no blir stilte til tilgjengelegheit og kvalitet i opplysningane.”

Regjeringens foreslåtte oppfølging vil ikke sikre bedre informasjon om eierskap før 2031. Det finnes imidlertid et lett tilgjengelig strakstiltak. Hvert år offentliggjør Skatteetaten opplysninger om norske aksjonærer per 31. desember året før. Skatteetaten sitter imidlertid også på informasjon om endringer i eierposisjoner for hele året, ikke kun ved årsslutt. Dette offentliggjøres ikke. Å offentliggjøre denne informasjonen kan i praksis skape et løpende oppdatert aksjonærregister, da i ettertid, ikke i sanntid. Dette er et betydelig fremskritt mot målet SAMOA på sikt skal løse, og bør innføres så fort som mulig.

Register over reelle rettighetshavere: Finansdepartementet følger opp vedtak nr. 522, 14. mars 2024 om fullføring av arbeidet med register over reelle rettighetshavere. Det er over ti år siden registeret ble vedtatt av Stortinget (vedtak 602 (2014-2015)). Regjeringen skriver her at de vil følge opp vedtaket i det større arbeidet med EUs sjette hvitvaskingspakke. Rapporten som regjeringen legger til grunn for oppfølging, tar imidlertid ikke hensyn til den lange historikken med føringer fra Stortinget på dette saksfeltet. Stortinget har lenge vært tydelige på at et norsk register ikke kun er en oppfølging av EØS-forpliktelser, men også knyttet til flere stortingsvedtak som etablerer hensyn og krav som går lengre enn rammene fra EU. Den 17. juni 2024 påpekte en samlet finanskomité de mange hensynene som talte for et register som var åpent for allmennheten. Videre la komiteen svært konkrete føringer på innsynsløsningen til registeret. Regjeringen har ikke hensyntatt eller referert komiteens merknad siden. Vi foreslår derfor en merknad som sikrer at regjeringen følger opp Stortingets krav.

Foto og video: Stortinget (2026)