Regjeringen må sikre åpenhet i vindkraft

Prinsippet om grunnrente, slik filosofen Thomas Paine formulerte det, tar utgangspunkt i at naturen er eid av oss alle, og at privat eierskap av natur kun kan rettferdiggjøres hvis eieren betaler en leie til fellesskapet for tilgangen vedkommende får.

Inntektene fra vindkraften er «gitt til oss fra naturen», og tilhører dermed oss alle. Kraftprodusentene forvalter våre felles verdier – de er våre tillitsvalgte.

En forutsetning for et tillitsforhold, er at man kjenner hverandre. Det er derfor et grunnleggende problem at identiteten til eiere av selskaper som har konsesjon for å bygge ut og drive norske vindkraftverk kan holdes skjult gjennom skatteparadiser.

I vårt høringssvar til regjeringens forslag om å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, legger vi derfor vekt på hvordan vi kan sikre åpenhet i sektoren, og berede grunnen for et fungerende tillitsforhold.

Vårt høringssvar

Tax Justice Norge takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens forslag om å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft.

Vi publiserte i 2021 rapporten «Vindkraftens skyggesider», hvor vi blant annet så på eierforhold og økonomi i norske landbaserte vindkraftselskaper.

I rapporten pekte vi på følgende forhold:

• 7 av de 10 største eierselskapene innen norsk vindkraft kan knyttes til skatteparadis, enten gjennom eierskapsstruktur eller finansiering. Totalt kan 42% av norsk vindkraftproduksjon knyttes til skatteparadis.
• For noen vindkraftselskaper var de bakenforliggende eierne umulig å slå fast fordi sporene stoppet i skatteparadis. Det ville styrket tilliten til sektoren dersom myndighetene stilte langt strengere krav til eieråpenhet ved tildeling av konsesjoner og eierskifter.
• Det er høy risiko for overskuddsflytting i norsk vindkraft, primært ved bruk av gjeld og renteoverføringer til utlandet.
• Mistanke om overskuddsflytting kan reduseres gjennom økt åpenhet i økonomien i vindkraftselskapene, som identifisering av reelle rettighetshavere, åpenhet om fullstendige konsernstrukturer, finansiering og regnskap i alle ledd.

Blant rapportens anbefalinger var innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft i Norge. Dette baserte vi på regnskap fra utvalgte større vindkraftprosjekter som har blitt ferdigstilt i senere år, som viste svært høye driftsmarginer. Tax Justice Norge støtter regjeringens forslag om innføring av grunnrente på landbasert vindkraft.

Regjeringen bør avvente innføring av utbetalingsordning for negativ grunnrente

Finansdepartementet foreslår i høringsnotatet å avvente å innføre en utbetalingsordning ved negativ grunnrente. I vår rapport fant vi en utstrakt bruk av skatteparadiseierskap i sektoren, og det var ofte krevende og til dels ikke mulig å identifisere hvem som var reelle eiere av vindkraftselskaper. Det var også krevende å få forståelse for selskapenes forretningsmodell og hvem som stod for finansiering av prosjektene. Det samme kan sies om fordelingen av overskudd og gevinster mellom vindkraftselskap, bakenforliggende investorer og forvaltningsselskap som satte opp investeringene, som også i utstrakt grad benyttet seg av selskaper i skatteparadis.

Funnene i vår rapport gir støtte til regjeringens forslag om å avvente innføring av en utbetalingsordning for negativ grunnrente. Man har per i dag ikke god nok kjennskap til hvordan organiseringen med utenlandsk eierskap og bruk av selskaper og fond i skatteparadis kan medføre risiko for uønskede tilpasninger ved en utbetalingsordning.

Tax Justice Norge støtter forslaget om at negativ grunnrenteinntekt fremføres med rente og kommer til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt senere år.

Regjeringen bør stille informasjonskrav om egentlige eiere

Tax Justice Norge vil også benytte anledningen til å etterspørre større økonomisk åpenhet knyttet til eierskap og økonomi i vindkraftsektoren.

Dagens Næringsliv (DN) har i en artikkelserie avdekket hvordan norske myndigheter i dag ikke har innsynsmulighet i hvem som eier selskapene som leverer samfunnskritisk infrastruktur. DN avdekket for eksempel at myndighetene ikke vet hvem som eier norske ambulansefly, og heller ikke har mulighet til å kreve innsyn i dette. Det samme gjelder en rekke norske kraftverk, havneanlegg og datasentre, noe som vanskeliggjør risikovurderinger tilknyttet sektorene.

Kraftproduksjon er kritisk infrastruktur. Derfor er det avgjørende at regjeringen sikrer tilgang til informasjon om hvem som er de reelle eierne bak de private aktørene innen vindkraft. Regjeringen har planer om å snarlig sette i drift det såkalte register over reelle rettighetshavere. Selv om dette vil bidra til å sikre mye større informasjonstilgang om eierskap, er sanksjonsmuligheter tilknyttet registeret svært begrensede. Myndighetene bør derfor forplikte aktører til å oppgi eierskapsinformasjon i regelverk knyttet til tildeling av vindkraftkonsesjoner, med sterkere sanksjonsmuligheter ved manglende etterlevelse enn det Brønnøysundregistrene har under lov om register over reelle rettighetshavere.

Tax Justice Norges anbefalinger for økt åpenhet i vindkraft:

1. Strengere åpenhetskrav ved konsesjonstildeling

Åpenhetskravene kan for eksempel stilles i forbindelse med konsesjonstildeling og ved endringer i konsesjonen eller eier-/finansieringsskifte dersom det er konsesjonspliktige virksomheter. Konsesjonsoverdragelse til nye eiere bør ikke godkjennes uten fremleggelse av nevnte informasjon under. Virksomheter bør pålegges å oppgi/beskrive:

• Reelle rettighetshavere som har 5 % eller mer eierskap
• Eierkjeden som knytter selskapet til bakenforliggende eiere (reelle rettighetshavere)
• Fullstendig konsernstruktur bakover i eierkjeden
• Detaljerte opplysninger om finansiering (lån, obligasjoner og lignende). Dette inkluderer långiver, størrelse på lån (lånebeløp, renter, løpetid) og eventuelle interessefellesskap i konsernet med långiver og investorer, dersom lån kommer fra fond eller lignende.

2. Pålegge norske vindkraftselskap å offentliggjøre økonomiske nøkkeltall.

Tax Justice Norge har i en årrekke arbeidet for at alle multinasjonale selskaper i Norge skal omfattes av et krav om å offentliggjøre land-for-land-rapporter (LLR), for å synliggjøre selskapers skattepraksis. En rekke land har innført varianter av LLR, men hovedsakelig uten offentliggjøring. De årlige rapportene inneholder økonomiske nøkkeltall for hvert land hvor selskapet har virksomhet, og rapporteres til myndighetene i landet hvor selskapet har hovedkontor.

Utvalgte sektorer med spesielt stor risiko for overskuddsflytting har i tillegg krav om å offentliggjøre rapportene. Norge har innført EUs regelverk for offentlig LLR for skogbruk, utvinningsindustri og finansinstitusjoner. Grunnet de ovennevnte risikomomentene mener vi regjeringen burde innføre land-for-land-rapporteringsplikt for alle selskaper med konsesjon til å drive vindkraftverk.