Riktig prioritering av Økokrim

I forbindelse med Transocean-saken har advokat Anders Brosveet gjort et poeng av at Økokrim må slutte å ta tak i «sære og spektakulære» saker men heller fokusere på saker som «udiskuterbart er straffbare» (DN 21. desember).

For det første hadde man vel ikke trengt noen etterforskningsenhet hvis alle saker var udiskuterbart straffbare. For det andre blir selskapsstrukturer stadig mer komplekse, med forgreininger i skatteparadis. Stadig mer overskudd fra selskaper havner nettopp i skatteparadisene. At sakene blir vanskeligere, er ikke et argument for å drive mindre kontroll. Tvert om.

Brosveet mener at Skattedirektoratet tenker kreativt på hvordan man kan øke skatter mest mulig, som han kaller «høyeste skatts metode». Jeg må opplyse Brosveet om at problemet verden står ovenfor i dag heller dreier seg om at selskaper ligger langt foran enhver skatteadministrasjon i slik kreativ tenkning, med det resultat at flere av de mest inntektsbringende selskapene i verden i realiteten er nullskatteytere. Det er derfor kunstig overskuddsflytting har vært på topp av agendaen til G20, OECD og EU de siste årene.

Stortinget vedtok enstemmig før sommeren å få mer åpenhet rundt selskapskonstruksjoner, eierskap og internasjonale overskuddsallokeringer. Implementert på en riktig måte, vil dette gjøre det mye mindre ressurskrevende å følge pengestrømmene. Ikke minst vil åpenhet forhindre at det store flertall av selskaper som har rent mel i posen blir mistenkeliggjorte.

Mye går altså i riktig retning. Men uten å prøve saker for retten underveis, vil de juridiske gråsonene fortsette å florere.

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder