Forsidebilde: Skattedirektør Hans Christian Holte (Foto: Skatteetaten)
Vi har i en serie artikler dekket hvordan Stortinget har etterspurt mer informasjon om kontrollarbeidet som gjøres i Skatteetaten. Dette har blant annet avdekket at Skatteetatens kontrollarbeid er halvert de senere årene.
Stortingsrepresentant Hadia Tajik (AP) har fulgt opp bruken av bokettersyn, det mest omfattende kontrollvirkemiddelet Skatteetaten har til rådighet, hos Storbedriftsavdelingen i Skatteetaten. Dette er avdelingen som har ansvar for de største konsernene, med over en milliard kroner i omsetning årlig. Mandag i forrige uke stilte hun følgende skriftlige spørsmål til Finansminister Jan Tore Sanner: «Kan statsråden leggja fram tal på kontrollar med heimel i §10-4 i skatteforvaltningsloven for konsern med over 1 milliard kroner i omsetning (storbedrift), og vise tal på kontrollar over tid?»
I dag (03.03.20) publiserte Stortinget svaret fra Finansminister Jan-Tore Sanner. I svaret sitt skriver Sanner at Skatteetaten ikke har mulighet til å svare på spørsmålet, da de ikke kan produsere tall på hvor mange bokettersyn Skatteetaten gjennomfører for storbedrifter:
«Skatteetaten følgjer ikkje talet på kontrollhyppigheit etter storleiken på selskapa. Det er heller ikkje mogleg med maskinelle søk i Skatteetatens systemer å skilje kontrollar med heimel i §10-4 frå andre kontrollar.»
Sanner produserte imidlertid en tabell med «Tal for kontrollar mot selskap som inngår i manntalet til Avdeling Storbedrift i perioden 2010–2018». Her var det ikke spesifisert hva slags kontroller det er snakk om, og det er dermed vanskelig å vite hva som inngår i disse tallene, som er inkludert i grafen under.
Det er i seg selv bekymringsfullt at Skatteetaten ikke kan produsere tall til Stortinget. Stortinget bør kunne etterse etatens arbeid med kontroll av skatteytere, og bør da få informasjonen den etterspør. Det er også oppsiktsvekkende at det ikke finnes systemer i Skatteetaten for å registrere gjennomføring av bokettersyn av foretak som omsetter for mer enn en milliard kroner i året. Slike bokettersyn er omfattende og ressurskrevende kontrolltiltak som det sannsynligvis gjennomføres få av for så store konsern. Det burde derfor heller ikke være spesielt krevende for Skatteetaten å eventuelt gjennomføre en manuell opptelling av slike kontrolltiltak de siste årene, når Stortinget etterspør denne informasjonen.
Det er med andre ord grunn til å stille spørsmål ved Skatteetatens og Finansdepartementets håndtering av informasjonsetterspørselen fra Stortinget i denne saken, og hvorvidt Finansministeren har anstrengt seg tilstrekkelig for å svare på Stortingets spørsmål.
Når det gjelder den generelle nedgangen i kontrollbruken, har Skatteetaten selv forklart denne med økt bruk av ressurser på veiledning til riktig utfylling av selvangivelse, samt at man har tatt i bruk smartere modeller for utvelgelse av skatteytere til kontroll. Dette gir økt treffprosent for hver kontroll. Disse metodene har vist god effekt når det gjelder personlig skatteytere, men det finnes langt mindre forskningsgrunnlag på om veiledning og dialog kan erstatte kontrollvirksomhet når det kommer til næringsdrivende, og særlig store selskaper. I følge Skatteetatens egne analyseavdeling er det i dag et for svakt kunnskapsgrunnlag for å prioritere mellom ulike virkemidler basert på lønnsomhetsvurderinger.
Ifølge forskning fra Wier, Tørsløv og Zucman (2019) estimeres det at Norge kan tape over 10 mrd kroner i skatteinntekter hvert år på overskuddsflytting fra flernasjonale virksomheter (se tabell lenger ned i artikkelen). Det er grunn til å anta at dette gjelder særlig store konsern, som oftere har virksomhet i flere land enn små næringsdrivende. I Skatteetaten er alle virksomheter med omsetning på over 1 mrd underlagt sentralskattekontoret for storbedrifter.
Som tabellen under viser, representerer overskuddsflytting fra flernasjonale selskaper et betydelig samfunnsproblem, som Stortinget tar på alvor. Da må også Stortinget få et så godt informasjonsgrunnlag som mulig for å vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes for å styrke arbeidet mot skatteunndragelse.