Skattetrikserne skal tas! (Men ikke i fattige land)

OECD sin land-for-land-rapportering vil sannsynligvis bli ubrukelig for utviklingsland. Det blir mer og mer tydelig at organisasjonen utvikler standarder som kun er til nytte for rike land.

Rundt 200 personer deltok på den åpne høringen OECD avholdte i Paris den 19. mai. Det store oppmøtet viser at prinsippet om mer åpenhet i selskaper på vei til å bli allment akseptert. Diskusjonen gikk ikke på OM land-for-land skal innføres, men HVORDAN.

Samtidig som vi kan applaudere at OECD tar land-for-land på alvor, er det viktig å innse at de ikke har utviklingslands interesser i tankene. Eller som en av lobbyrepresentantene fra næringslivet i USA uttrykte det under møtet: «Vi er svært bekymret over at land-for-land vil kunne medføre at våre selskaper må betale mer skatt til utviklingsland.» Ja nettopp! Det var jo utgangspunktet for land-for-land-standarden når den ble utviklet for 12 år siden.

Legitimitetsproblem
Et stort antall deltakere var representanter fra selskaper som Volvo og Nestlé og lobbyorganisasjoner fra næringslivet. Samtidig var utviklingslandene kraftig underrepresentert – og 100 av de fattigste landene var ikke til stede. OECD med sine kun 34 medlemsland har et legitimitetsproblem. De ønsker å gi inntrykk av at de utvikler globale standarder. Fattige land har blitt tilbudt å sitte ved bordet under slike prosesser, men da uten stemmerettigheter. Naturlig nok er da interessen for å delta lav.

OECD sier de involverer utviklingslandene bredt gjennom sine «Global Forum»-prosesser. Men dette er ikke stedet der globale standarder blir utviklet. Global Forum er heller en metode for å måle om hvert enkelt land lever opp til et sett (lite ambisiøse) åpenhets-indikatorer.

Les mer om India som nekter å la seg diktere av OECD-regler de ikke har vært med på å lage

Ikke offentlige opplysninger
I høringsforslaget om land-for-land fra OECD ligger det an til at selskapene kun skal rapportere til skattemyndighetene, altså at informasjonen ikke blir offentlig tilgjengelig. Det diskuteres også om selskapene kun skal rapportere til det landet der hovedkontoret ligger. Store selskaper har hovedkontor i rike land. Utviklingsland vil derfor ikke få informasjonen selv, men må be om informasjon fra andre land. Dette er en tidkrevende prosess, og med de få ressursene utviklingsland har i sine skatteadministrasjoner kommer dette i praksis ikke til å skje.

Alle land vil tjene på at opplysningene er offentlige. Dette vil gjøre det mulig for presse, forskere og andre til å gjøre analyser som skattemyndighetene igjen vil ha nytte av. Å bevege seg bort fra prinsippet om åpenhet er å gjøre seg selv en stor bjørnetjeneste.

Alternativene - nasjonalt
Det er viktig at enkeltland jobber videre med å innføre og forbedre egne land-for-land standarder. OECD kommer ikke til å gå lengre enn det sine egne medlemsland er villige til. Vi trenger gode eksempler som kan «filtrere opp» i OECD. Norge innførte land-for-land rapportering rundt årsskiftet. Den norske varianten har flere svakheter, men opplysningene skal være åpne. Åpenhet er også en del av EU sin land-for-land.

Les mer om styrkene og svakhetene med den norske land-for-land

Alternativene – globalt
FN, den eneste organisasjonen som kan sies å involvere alle verdens land, har prioritert bort arbeidet med skatt. De har i mange år vist til OECD som har store ressurser å bruke på området. FN selv har kun en liten skattekomité, som møtes én gang årlig og består av et 20-talls mennesker. (Én representant fra det norske Finansdepartementet er med her.)

Det ryktes at FN har skjønt at de må ta et større ansvar på utvikling av globale løsninger på skatt, og prioritere dette området på en helt annen måte fremover. I arbeidet med FNs nye tusenårsmål har nettopp skatt seilt opp som en av de prioriterte områdene.

Les mer om hvordan skatt kan finansiere helse, utdanning og andre tusenårsmål

I november avholdes et nytt G20-møte. Det var denne forsamlingen av verdens rikeste land som i utgangspunktet ga OECD mandat til å stanse selskapers skattetriksing. Da vil vi også få det endelige svaret på om OECD sine tiltak vil fungere globalt.

Hva kan Norge gjøre
Det viktigste den norske regjeringen kan gjøre er å stadig forbedre sin egen land-for-land-rapportering og andre åpenhetstiltak, som det nye eierskapsregisteret. Og samtidig støtte aktivt opp om å få skatt som et prioritert område i FN.

Les og se mer
OECD sin høring om land-for-land 19. mai 2014 (dokumenter og webcast av hele møtet)

Av Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder