Skatteutvalget skuffer

Scheelutvalget har ifølge egne ord, foreslått flere tiltak som reduserer mulighetene for, og lønnsomheten av, skattetilpasninger. Det er imidlertid lønnsomheten som blir viet nesten all plass i rapporten. Dette bygger på en feilaktig forståelse av at vi kan konkurrere oss ut av skattetilpasninger: At ved å redusere selskapsskatten, vil det bli mindre attraktivt for selskap å flytte overskudd og investeringer fra Norge. Utvalget har foreslått å kutte selskapsskatten dramatisk, fra 27% til 20%.

Skal vi «vinne» denne konkurransen, må skatten til slutt ende på null, som flere skatteparadis opererer med. Hele tanken om at land må konkurrere med hverandre er feilslått. Konkurranse i næringslivet skal kunne gi oss bedre produkter, mer effektiv fremstilling av varer, bedre kvalitet. Kan man overføre disse positive effektene av konkurranse over på land? Svaret er kort og godt nei.

Når land konkurrerer om å tilby minst mulig skatt, vil de også få mindre skatt inn i statskassen. Det vil gi dårligere kvalitet på helsevesen og infrastruktur. Det vil også gi dårligere kvalitet på skolen, og det vil kunne gi en dårligere forvaltning av rettsstaten. Næringslivet er avhengig av en godt utdannet arbeidsstyrke, og god håndhevelse og utvikling av lover.

Norge er en av de ti landene i verden hvor det er lettest å drive virksomhet, sier rapporten «Doing Business» fra oktober i år. Skattenivået i Norge har tydeligvis ikke vært avskrekkende til nå.

Når lederen for utvalget, Hans Henrik Scheel, la frem utvalgets rapport foran Finansministeren og pressen den 2. desember, satte han tonen ved å vise en collage over noen av de utallige presseoppslagene over selskapers skattetriksing, inkludert Lux-leaks-skandalen. Slike skandaler var også utgangspunktet for at utvalget ble nedsatt. Derfor er det skuffende at rapporten ikke inneholder gode svar på hvordan mulighetene for slik skattetriksing skal reduseres.

Det er bra at utvalget på flere punkter sier at Norge må iverksette selvstendige tiltak mot overskuddsflytting, men kunne gått mye hardere ut med tiltakene de foreslår. Her er noen av dem:

- Rapporten ønsker å inkludere flere land i definisjonen «lavskatteland». Grensen heves fra 2/3 til ¾ av det norske skattenivået. Dette gjør at lover som skal hindre at aksjonærinntekter og internlån blir brukt til å flytte overskudd, vil omfatte flere land enn tidligere. Hvis vi legger 20% skatt til grunn, vil land som har en skatt på under 13,33% være omfattet med 2/3-regelen. Med ¾ øker det til 15%. Altså likevel ikke den helt revolusjonerende endringen.

- Utvalget anbefaler at ordningen med svarte- og hvitelister av skatteparadiser «bygges ut og gjøres mer resolutt». Men dette utdypes ikke, og tiltaket nevnes omtrent bare i en bisetning. En entydig definisjon av skatteparadis hadde vært et glimrende verktøy for å føre en mer offensiv kamp mot skatteparadis på flere områder. For eksempel luke ut skattetvilsomme selskaper fra offentlige anbud.

- «Norge bør følge den internasjonale utviklingen […] når det gjelder automatisk informasjonsutveksling». Det er en rekke problematiske elementer i den internasjonale avtalen om infoutveksling. Utvalget burde tatt tak i disse og oppfordret regjeringen til å ta tydelige posisjoner i internasjonale prosesser for å sikre at avtalene kommer til å fungere etter hensikten.

- «Dersom det ikke oppnås bred internasjonal enighet om en effektiv land-for-land-rapportering innen rimelig tid, bør departementet vurdere å innføre dette på generell basis som en del av internprisingsdokumentasjonen». Legger vi godviljen til, åpner dette for at Norge kan innføre land-for-land-rapportering tidligere enn de planlagte tre årene, noe både partier fra regjeringen og opposisjonen har tatt til orde for. Et stort MEN er imidlertid at den internasjonale OECD-standarden ikke ønsker at dataene skal være åpne for offentligheten. Her burde utvalget tydelig har presisert at informasjonen må være åpen, noe som allerede ligger inne i den vedtatte norske rapporteringsreglene fra tidligere i år, og som revisjonsnæringen og EUs bankdirektiv legger opp til.

- Skjult eierskap nevnes ikke. Gitt den store internasjonale fokuset fra G20 og EU om at enkeltland må opprette registre over egentlige eiere, er det ganske utrolig at dette ikke er med i rapporten. Financial Action Task Force gir Norge slakt på dette punktet i sin evaluering nylig, og flere europeiske land lager nå egne registre.

Utvalget ønsker å gjøre skattebasen bredere. Dette gjør de blant annet ved å fjerne en rekke fradrag. Da blir mengden elementer som blir skattelagt større. Men hva hjelper det, hvis beløpene som kan skattelegges blir stadig mindre? Hva hjelper en bred skattebase hvis selskaper trikser overskuddet sitt ned til null?

Åpenhetstiltak gjennom infoutveksling, land-for-land og egentlig eierskapsregister ville gjort det mulig å i større grad å kontrollere at selskapene oppgir riktig overskudd i riktig land. Dette ville imidlertid ikke vært nok. For å klare å hindre at alle inntektene Google tjener i Norge blir sendt til Irland, må vi ha på plass et skattesystem som er bedre tilpasset dagens virkelighet.

Utvalget avviser å se nærmere på slike nye metoder, som enhetlig skattelegging eller CCCTB, på tross av at de er implementert mellom delstater i USA og en økende interesse i flere andre land. Se blant annet hva forskere skrev i dansk presse nylig: «Skattesystemet er brudt sammen. Førende forskere efterlyser et helt nyt skattesystem, der umuliggør at flytte overskud over i skattely.»

Utvalget har presisert at de ikke har tatt politiske hensyn når de har foreslått tiltak. Dette er en stor styrke for rapporten. Likevel blander de inn politikk på spørsmålet om enhetlig skattelegging. De avviser metoden fordi de selv anser at land neppe vil komme til enighet.

Verdenssamfunnet ligger milevis etter skattetriksing-industrien. Norge har som et selvstendig og rikt land alle muligheter for å fremme nye løsninger.

Av Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder
Medlem av Scheelutvalgets rådgivende forum

Les mer

Scheelutvalgets rapport: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Norsk offentlig utredning 2014: 13.
Lysark fra fremleggelsen og opptak fra pressekonferansen finnes også her. Høringen med frist 5. april kan du lese om her.

Skattejeger advarer mot lavere bedriftsskatt
Intervju med John Christensen fra Tax Justice Network. På trykk i Aftenposten 5. januar 2015

Kronikk: Kan tette skattehullene
Vårt innspill til Skatteutvalget om enhetlig skattelegging. På trykk i Dagens Næringsliv 31. januar 2013.

A competitive tax system is a better tax system. Fra Tax Justice Network sin "Mythbusters"-serie.