Skjulte eiere frem i lyset

Grå økonomi. Vi trenger et åpent og tilgjengelig offentlig eierregister.

SKJULTE EIERE FREM I LYSET

Av Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder, Tax Justice Network - Norge

og Peter Henriksen Ringstad, medstifter, Tax Justice Network - Norge

Flere oppslag i Aftenposten har vist at statlige organisasjoner har benyttet underleverandører som har gjort seg skyldige i økonomisk kriminalitet. Da er det naturlig å stille strengere krav til byggherrer og offentlige innkjøpere om å sjekke grundigere hvem som egentlig står bak selskapene de kjøper tjenester av. Men hvor skal de finne denne informasjonen?

Norge trenger et offentlig tilgjengelig og oppdatert register som viser de faktiske eierne bak et selskap. Med et slikt "egentlig eierskapsregister" blir det mulig å avdekke hvem som i realiteten kontrollerer selskapet. Vi har i rapporten "Skjulte eiere – konsekvenser av skjult eierskap og hvordan Norge kan bidra til mer åpenhet", vist hvordan et slik register kan se ut.

Kostnadsbesparende

Svein Flåtten (H) sier til Aftenposten at vi må være forsiktige med tiltak som gir mer byråkratisering. Men i dag fragmenteres ansvaret til aktører som har dårlige forutsetninger for å innhente informasjonen de trenger. Kommuner og andre bruker dermed millionbeløp for at kommersielle granskere skal samle inn informasjon som i praksis er nesten umulig å oppdrive. Samtidig henter det offentlige allerede inn informasjon til ulike formål og er aktøren med best forutsetninger for å kvalitetssikre innholdet. At det offentlige står for et åpent og oppdatert register vil være kostnadsbesparende og avbyråkratiserende for alt fra kommuner til private aktører.

De samfunnsmessige konsekvensene av skjult eierskap er store. Politiet melder at de store hvitvaskingssakene er blitt for vanskelige å etterforske og må henlegges. Økende bruk av kompliserte selskapsstrukturer, ofte med avgreninger i skatteparadiser, gjør at det ofte er umulig å komme til bunns i eierforholdene. De seriøse aktørene i flere bransjer står i fare for å utraderes i konkurranse med useriøse aktører som opererer i lovens grå eller svarte soner. Banker og andre finansinstitusjoner møter stadig strengere krav om å "kjenne sin kunde", men har ikke verktøyene de trenger.

Går i gal retning

Norge blir i disse dager evaluert av Financial Action Task Force, en internasjonal innsatsgruppe mot hvitvasking og terrorfinansiering. Åpenhet om egentlig eierskap er ett av evalueringspunktene. Samtidig har Finansdepartementet foreslått en lovendring for å gjøre den eierskapsinformasjonen som faktisk samles inn enda mindre tilgjengelig, gjennom å taushetsbelegge Aksjonærregisteret.

Dette er å gå i motsatt retning av mer åpenhet. I høringsuttalelsene sier da også svært mange, blant andre Justis- og beredskapsdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Skattedirektoratet, at det vi trenger er nettopp mer åpenhet og systemer som bedre ivaretar dagens behov for informasjon.

England og Danmark har allerede uttalt at de skal få på plass et register over egentlige eiere. EU-parlamentet stemte i mars for å etablere slike registre med overveldende flertall. Norge bør nå følge etter.