Starten på slutten for skatteparadisene?

Enighet i G7 – vil ha internasjonale skatteregler som gagner dem selv

Finansministerne fra G7-landene har blitt enige om at hvor selskap skattelegges, burde i større grad fordeles etter hvor multinasjonale selskap har sine hovedkontor, og hvor varer og tjenester selges. De støtter også en global minstesats for selskapsskatt på minst 15%.

Hva ville vært konsekvensene om disse reglene ble innført? Og hvilken makt har G7 til å bestemme over internasjonale skatteregler?

Minimumsskatt – Kappløp mot et minimum

G7 – gruppen av sju, består av USA, Canada, Japan, Tyskland, Frankrike og Italia, i tillegg til EU. Det er positivt at disse landene har innsett at man må lage en bunn for selskapers skattebetaling. En minimumsskatt på 15% betyr at om et land har en 5% selskapskatt for å tiltrekke seg selskaper, vil landet der selskapet har sitt hovedkontor skattlegge de resterende 10%.

Dette er dårlige nyheter for skatteparadis, fordi forretningsmodellen deres blir langt mindre lønnsom for selskapene. Det er derimot gode nyheter for rike land, der multinasjonale selskap ofte har sitt hovedkontor.

Dessverre er satsen på 15% så lav at det vil skape et kappløp mot et minimum. En av Danmarks største aviser har på lederplass spurt: hvor fort kan vi senke vår selskapsskatt fra 22% til 15%?

Tax Justice Network - Norge mener denne satsen bør ligge på minst 25%, for å hindre et ras i hva multinasjonale selskaper betaler i skatt. 25% er faktisk høyere enn hva den norske selskapsskatten er på, men en lav sats historisk sett, før den globale skattekonkurransen begynte å presse skattesatsene på selskaper nedover.

Mer skatt der kunder betaler

Det andre finansministerne ble enige om i helgen, var at global profitt over 10%, hos de største og mest lønnsomme flernasjonale selskapene, vil skattlegges med 20%. Skatteinntektene fra denne «superprofitten» skal fordeles mellom de landene der selskapet har kunder.

Dette er et steg bort ifra prinsippet om at verdier skal skattes der de skapes, som var det grunnleggende prinsippet for OECDs BEPS-prosjekt. Dersom man legger et slikt prinsipp til grunn, vil for eksempel overskudd som skapes i våre utenlandseide vindparker beskattes i land der strømmen kjøpes. Utviklingsland der store selskaper kan ha mange ansatte, og hente råvarer til sine produkter, men få kunder, vil tape på denne løsningen.

Det kan også virke som om gigantselskapet Amazon slipper unna. Dette er fordi tiltaket om fordeling kun gjelder for store selskaper med over 10% driftsmargin, som er et mål på hvor profitabelt et selskap er. The Guardian melder om at Amazon har en driftsmargin på 6,3%, grunnet hyppig reinvestering av profitt. Om dette smutthullet gjør at digitale giganter ikke fanges opp av reglene, vil forslaget miste all troverdighet.

Konsekvensene

Avtalen er riktig nok dårlig nyheter for de fleste skatteparadis, men også for utviklingsland. Det er ikke overraskende at G7 er enige om en løsningen som gagner dem selv – på andre lands bekostning. Råvareprodusenter og der ansatte er, taper på dette. Dette er muligens et lite fremskritt fra dagens utdaterte internasjonale skattesystem, men er langt fra så godt som det burde være.

Det er også usikkerhet rundt konsekvensene av forslaget, fordi G7 ikke har lagt frem noe særlig detaljer. Beregningene for hvordan dette vil slå ut varierer deretter (1) (2).

Hvilken makt har G7?

"Historisk" og "banebrytende" er ord som har blitt brukt til å beskrive helgens enighet. Kritikere mener derimot at G7 sin rolle er svært overvurdert.

For det første har det skjedd et skifte for maktsentrum fra G7 til G20. I tillegg til de tradisjonelt mektige landene, som USA og Storbritannia, inkluderer G20 fremvoksende økonomier som Kina, India og Brasil.

For det andre, har OECD lenge vært anerkjent som arenaen for å komme frem til nye internasjonale skatteregler, og forslagene G7 legger frem ligger tett opp mot hva som har blitt diskutert her.

G7 har ikke formell makt over det internasjonale skattesystemet, men de er en mektig allianse, som gjør at forslaget vil legge føringer for videre forhandlinger i andre fora. USA, med finansminister Yellen i spissen, er likevel vare på at avtalen kan veltes av store aktører som Kina, og peker på enighet i G20 og OECD som videre skritt på veien mot en endelig løsning.

Alle land er representert i FN

Om G7burde ha stor betydning, er en annen sak. At sju rike land, som dekker kun 10% av verdens befolkning, tar avgjørelser om internasjonale skatteregler, er det verdt å være kritisk til. Heller ikke OECD, med sitt «Inclusive Framework», kan sies å være inkluderende nok.



Vi vil ikke se en reell og legitim global skattereform før den utarbeides og forankres gjennom en plattform der alle verdens land er representert på likefot. En FN-konvensjon om skatt, som anbefalt av FACTI-panelet, vil kunne sørge for dette.


(1) TaxWatch har beregnet at multinasjonale selskaper fra G7-landene vil bli skattet 50% lavere med denne løsningen. Dette fordi alle landene som har innført såkalt digitalskatt, i påvente av en global løsning, vil måtte avvikle disse.

(2) Tax Justice Network har beregnet at det er 540$ milliarder å hente fra en minimumsskatt på 21%, mens en sats på 15% vil gi 275$ milliarder i økte skatteinntekter. Disse beregningene baserer seg på OECD sitt forslag, og analysen viser at disse inntektene vil være ujevnt fordelt til fordel for de rikeste landene.

Foto: HM Treasury UK Flickr