Demokratisk forvitring i USA

Denne kronikken ble først publisert i Klassekampen 26. august under tittelen "Demokratisk forvitring".

Den 16. august signerte President Joe Biden lovpakken "Inflation Reduction Act", etter at den ble vedtatt i Kongressen uka før. Megapakken reduserer blant annet priser på enkelte legemidler, gir strømstøtte og lover å kutte amerikanske klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. Gjennomslaget er en stor seier for hans administrasjon, da det lenge så ut som motstand fra spesielt to senatorer – Joe Manchin og Kyrsten Sinema – umuliggjorde et vedtak.

Ettersom Demokratene har knapt flertall i Senatet, er de avhengige av at alle partifeller stemmer for forslag, da republikansk støtte har vist seg usannsynlig. Dette gir enhver demokratisk senator betydelig makt i forhandlinger med partiet, noe som Manchin og Sinema har blitt kjente for å utnytte.

Ambisjonsfall

"Inflation Reduction Act" inneholder viktige gjennomslag for Demokratene, men er langt mindre ambisiøs enn det opprinnelige forslaget, "Build Back Better". Årsaken er kompromisser med Manchin og Sinema. I tillegg til å svekke de ambisiøse helse- og klimatiltakene, rammer kompromissene også inntektsgrunnlaget – økte skatter.

Blant skatteskjerpingene i det opprinnelige forslaget var OECDs globale minimumsskatt på 15 prosent for selskap. Denne ble vannet ut i forhandlinger med Manchin, som mente den ville svekke amerikansk konkurransedyktighet. Resultatet er en minimumsskatt på 15 prosent som ikke skattlegger utenlandske inntekter, og følgelig tillater overskuddsflytting til lavskatteland.

Carried interest

En annen foreslått skatteskjerping var å tette det såkalte carried interest-smutthullet. Kort sagt gjør smutthullet at forvaltere av hedgefond og aktive eierfond (private equity) kan regne inntektene sine som kapitalinntekt, heller enn lønnsinntekt. Dette gir en betydelig skattefordel for noen av de mest velstående personene i USA, da de effektivt halverer skatteregningen sin. Slik bruk av carried interest har vært vanlig praksis i finansindustrien siden 1960-tallet, og både demokratiske og republikanske folkevalgte har forsøkt å tette hullet de siste 15 årene.

Kun få dager før den planlagte avstemningen over Inflation Reduction Act i Senatet, varslet imidlertid Sinema at hun ikke kunne støtte tettingen av carried interest-smutthullet. Uten hennes støtte ville det ikke blitt noe vedtak, så smutthullet besto. Det ble heller introdusert én prosent skatt på tilbakekjøp av aksjer. Endringen sparer hedgefond og aktive eierfond for estimerte 350 milliarder kroner i skatt det neste tiåret.

Demokratisk forvitring

New York Times har avdekket at Sinema har mottatt rundt 10 millioner kroner i donasjoner fra personer i toppsjiktet i hedgefond og aktive eierfond det siste året, og forklarer hennes motstand mot å tette carried interest-smutthullet i lys av dette.

At folkevalgte introduserer eller stemmer for eller imot forslag, i bytte mot donasjoner fra velstående personer og selskap, er vanlig praksis i USA. Dette er en sentral årsak til at amerikanernes tillit til Kongressen er rekordlav, samtidig som privat kampanjefinansiering sikrer en gjenvalgsrate på 90 prosent.

Den anerkjente statsviteren Francis Fukuyama identifiserer derfor effekten av lobbyisme som en vesentlig kilde til demokratisk forvitring. Ifølge ham vil man aldri finne direkte bevis for at donasjoner «kjøper» stemmer, men det er utenkelig at milliardene som hvert år doneres til politikere er uten effekt.* At carried interest-smutthullet har bestått tross valgkampløfter om å fjerne den fra Obama, Trump (!) og Biden, sier sitt om styrken til lobbykreftene som er i sving.

Verdens største skatteparadis

Utover svekkelsen av tilliten til demokratiske institusjoner, har lobbyismen, ifølge Fukuyama, skapt et skattesystem fullt av hull – noe som kampen om carried interest-smutthullet illustrerer. Hull i skattelovgivningen uthuler skattegrunnlaget – ikke bare i USA, men i hele verden.

I den globaliserte økonomien opererer store selskap over flere landegrenser, og kan spille ett lands skattesystem opp mot et annet for å redusere sin totale skattebyrde. Bruken av skatteparadis – land med av lave skatter og finansielt hemmelighold – gjør at store selskap kan flytte overskudd fra land med høye skatter til land med lave, og dermed hule ut den totale skatteprovenyen. Og USA er verdens største skatteparadis, ifølge Tax Justice Networks 2022-utgave av Financial Secrecy Index. Hullene i den amerikanske skattelovgivningen har følgelig sterke, negative ringvirkninger på resten av verden.

Arbeidet med carried interest-hullet i Inflation Reduction Act føyer seg inn i de mange forsøkene på å stoppe kun ett av mange smutthull, og illustrerer hvorfor ingen av forsøkene har lykkes. Konsekvensene er negative, for både amerikansk demokrati og verdens skattegrunnlag.

*Referansen til Fukuyama er fra 2014-boka hans "Political Order and Political Decay", nærmere bestemt kapittel 33, "Congress and the Repatrimonization of American Politics".

Foto: President Joe Biden og senator Kyrsten Sinema (D-AZ) i forhandlinger om det som den gang het "Build Back Better". Wikimedia Commons / Det hvite hus